malmleting

Geokjemisk malmleting skjer etter metoder som er basert på det forhold at små mengder av et eller flere metaller som finnes i en malmforekomst, blir opptatt i løsmassene over forekomsten, av vann som renner gjennom forekomsten, eller av planter. Man tar systematisk prøver av jord og bekkesedimenter og legger analyseresultatene inn på kart som da vil vise om det er steder med metallgehalter over det vanlige i løsmassene eller vannet. På samme måte kan systematiske analyser av sporelementer i det faste fjell vise om det ligger en malmforekomst i nærheten, selv om forekomsten ikke når opp til overflaten. Det skyldes at enkelte malmforekomster omgir seg med bergartssoner som fører karakteristiske grunnstoffer i små mengder.

Geofysisk malmleting foregår etter metoder som er basert på bergartenes magnetiske, elektriske, elektromagnetiske, gravimetriske, seismiske og radioaktive egenskaper. For å måle disse egenskaper har man konstruert lette måleinstrumenter med stor følsomhet.

De eldste av disse metodene baserer seg på måling av bergartenes og malmenes magnetisme. Elektriske metoder baserer seg på at bergartene har forskjellig ledningsevne for elektrisk strøm, og at enkelte sulfidmalmer av tunge metaller ofte er bedre ledere enn de omgivende bergarter.

Ved anvendelse av elektromagnetiske metoder måles de magnetiske vekselstrømfelter som induseres i ledende legemer. Man benytter da sender-kabler som ligger på bakken eller spoler som bæres eller transporteres med bil eller fly sammen med mottagerspolen. Det er også med hell tatt i bruk metoder som benytter seg av stasjonære sendere i form av spesielle fjerntliggende radiostasjoner som sender på egnet frekvens.

Gravimetriske metoder som måler avvik i tyngdekraft, og seismiske metoder som måler hastighet av lydbølger i bergartene, anvendes en del i malmprospektering, men har særlig vært av betydning i petroleumsprospektering.

Radiometriske metoder er basert på måling av bergartenes radioaktivitet, særlig på grunn av deres uran- og thoriumgehalt. Metodene ble tatt i bruk i 1950-årene og fikk stor betydning i jakten på uranråstoff.

Geofysiske målinger foretatt fra fly og helikopter har fått stor betydning i malmletingen. Det er for dette formålet utviklet spesielt utstyr som registrerer magnetiske, elektromagnetiske og radiometriske data samtidig. Registreringene legges inn på kart og forbindes ved koter til isoanomalikart for senere tydning.

• bergverksdrift