lystrykk

Man går ut fra et negativ som legges i kontakt med en kromgelatinert glassplate og belyses. Da kromgelatinhinnen gir store kontraster, må negativet være forholdsvis bløtt og som regel retusjeres for å avstemme lys- og skyggepartiene i forhold til hverandre. Etter belysningen utvannes kromgelatinplaten slik at kromsaltene fjernes, og platen blir holdbar, dette tilsvarer fiksering i fotografi. Den ferdige trykkplaten innvalses med trykksverte eller trykkfarge, og man får et sidevendt bilde som under trykkingen overføres på papir.

I lystrykk deles ikke bildet opp ved hjelp av raster, man oppnår ekte gråtoner som i et fotografi. En godt utført reproduksjon kan vanskelig skjelnes fra originalen, og lystrykk egner seg derfor for reproduksjon av bilder i svart/hvitt eller farger, når man trenger mindre opplag og setter de største krav til høy kvalitet.

Grunnlaget for lystrykk ble lagt ved midten av 1800-tallet, da man fant at en kromgelatinhinne ved lysets innvirkning ble herdet og mistet evnen til å oppta fuktighet. Josef Albert (1825–1886), en fotograf fra München, forbedret metoden og innførte hurtigpresser.

• fotografi