landeveissykling

En landeveissykkel (racersykkel) veier normalt mellom seks og ti kilo og har bukkehornstyre, kjedegir med flere utvekslinger og felgbremser på smale og forholdsvis store hjul, men i den senere tid er også skivebremser innført på disse syklene. For å minske luftmotstanden benyttes i temporitt og banesykling ofte lukkede platehjul i stedet for eikehjul bak, samt en forlengelse av styret fremover med hvileputer for underarmene (tempobøyle). Syklistene bruker hjelm, trøye, bukser, hansker og stive sykkelsko som festes til pedalen med en klikklås under skoen.

I fellesstartritt starter inntil cirka 200 deltakere samtidig. Løypa kan ha start og innkomst på ulike steder, eller det sykles flere runder i ei rundløype, for eksempel i gateritt. Distansene varierer, i mesterskap opp til 200 kilometer for amatører (kvinner 140 kilometer) og 280 kilometer for profesjonelle. Det gjelder å komme først til mål (det er sykkelen som må krysse målstreken), tiden spiller ingen rolle, og det er viktig å spare krefter ved å ligge bak andre deltakere lengst mulig, samtidig som man må passe på at ryttere som prøver å kjøre fra hovedfeltet (gjør utbrudd) ikke får for stort forsprang.

Selv om det kåres individuelle vinnere er fellesstartsykling i stor grad en lagidrett, hvor taktikk og samarbeid mellom ryttere på samme klubb- eller nasjonslag er avgjørende for utfallet.

I temporitt starter deltakerne enkeltvis med faste tidsintervall, og det gjelder å sykle løypa raskest mulig. Lagtempo er temporitt for to eller flere hvor syklistene holder sammen og skifter på å dra laget. NM-distanser i temporitt er 50 kilometer for menn og 30 kilometer for kvinner, i lagtempo henholdsvis 70 og 30 kilometer.

Etapperitt går over flere dager med sammenlagt tid for alle etapper som avgjørende. Dagsetappene er vanligvis fellesstartritt, noen på fjellveier med store høydeforskjeller (klatreetapper), men også tempo- og lagtempoetapper. De største etapperittene er Frankrike rundt, Italia rundt og Spania rundt, hvor profesjonelle sykkelstjerner som Fausto Coppi, Jacques Anquetil, Eddy Merckx, Bernard Hinault, Miguel Indurain og den nå dopingdømte Lance Armstrong er skapt.

Endagsrittene starter og slutter på samme dag. Eksempler på endagsritt er øvelser i OL og VM, Paris – Roubaix, Birkebeinerrittet og Sundvolden Grand Prix.

I turritt er deltakerne inndelt i femårige aldersklasser tilsvarende turrenn på ski. De lengste norske turrittene er Styrkeprøven fra 1967 (540 kilometer Trondheim – Oslo) og Jotunheimen Rundt fra 1991 (430 kilometer Lærdal – Sogndal via Valdresflya og Sognefjellet). Birkebeinerrittet fra 1993 (89 kilometer Rena – Lillehammer) er et av verdens største turritt med terrengsykler.

• sykkelsport
• olympiske mestere i landeveisritt på sykkel
• verdensmestere i landeveisritt på sykkel
• norgesmestere i landeveisritt på sykkel