klimahistorie

Klimahistorie er en gren av historievitenskapen som tar for seg klimaet i historisk tid og hvordan det har påvirket menneskelige samfunn.

Klimatiske forhold har til alle tider hatt direkte innflytelse på menneskenes liv. De førindustrielle jordbrukssamfunnene var særlig sårbare for klimatiske variasjoner. Uårsperioder skapte kriser både for enkeltindivider, i lokalsamfunn og på statsnivå. Særlig kjent er den såkalte lille istid, et tidsrom fra 1600-tallet (omdiskutert) til midten av 1800-tallet med store klimatiske svingninger og mange kalde perioder. Klimaet la premisser for samfunnsutviklingen, og er dermed en viktig del av det historiske totalbildet.

Klimahistorisk forskning har to hovedmålsettinger:

• Å avdekke forhold knyttet til vær, klima og klimarelaterte naturkatastrofer i historisk tid, særlig før moderne meteorologisk målevirksomhet ble etablert.
• Å forske på hvordan klimaendringer, klimatiske svingninger og naturkatastrofer har påvirket samfunnet, særlig i økonomisk, demografisk eller sosialhistorisk perspektiv, men også i kulturelt og politisk.

Kombinasjon av kvantitativ og kvalitativ analyse er karakteristisk for fagfeltets forskningsmetode, hvor både statistisk analyse av for eksempel befolkningsutvikling og kornproduksjon kombineres med analyse av beretninger om uår og naturkatastrofer. Fagfeltet har også en sterk tverrfaglig orientering, hvor særlig paleoklimatologien spiller en vesentlig rolle.