karpe

Karpe er den største av karpefiskene i Europa, med maksimal vekt på opp mot 40 kilogram og lengde over én meter. Mer vanlig er det av karpene blir rundt 30 centimeter lange.

Den forekommer i en rekke ulike varianter:

• lærkarpe, som mangler skjell
• radkarpe med en skjellrekke noe over sidelinjen
• speilkarpe med noen rader store uregelmessige skjell
• skjellkarpe med hele kroppen dekket av store, likeartede skjell.
• En spesiell variant – koikarpe – er utviklet som prydfisk for bruk i utendørs og innendørs dammer. Oppdrett av koi er en stor industri, og det produseres fisk i et utall fargevarianter.

Arten, som kan bli over 50 år gammel, trives best i grunne vann med rik vegetasjon og høy vanntemperatur. Hvis temperaturen synker under 8 °C, slutter karpene å spise. Den optimale temperaturen er mellom 23 og 30 °C, og gyting skjer ikke før vanntemperaturen når 17–18 °C. I nordlige områder, som i Norge, tilbringer karpene vinteren nedgravd i bunnen i en dvalelignende tilstand.

Karpen var opprinnelig utbredt i Eurasia fra Kina til Svartehavet, men er allerede fra oldtiden blitt spredt over store deler av verden ved menneskets hjelp på grunn av verdien den har som matfisk, ettertraktet sportsfisk og som prydfisk i dammer. Karpen har en svært lang historie som oppdrettsfisk i Asia. Det antas at karpen var naturlig utbredt i området rundt Svartehavet, Det kaspiske hav og Aralsjøen. I Europa er den naturlig utbredt i Donau. De naturlige bestandene av karpe er regnet som truet i Europa.

Karpen er spredt over stort sett hele verden. Særlig i Tyskland og Frankrike ble det tidligere drevet karpedammer i stor skala på grunn av det velsmakende kjøttet.

I nyere tid er karpen flyttet rundt for å etablere lokaliteter for sportsfiske. En lange rekke fiskeforeninger verden rundt fokuserer utelukkende på meitefiske etter karpe.

Den første dokumenterte forekomsten i Norge er fra Bergensområdet i 1685. Selv om karpe er kjent utsatt flere steder i Norge, er det fortsatt forholdsvis få dokumenterte forekomster i dag. I hvilken grad det er etablert varige bestander er ukjent. Karpen behøver relativt høye sommertemperaturer for å kunne gyte, noe som trolig begrenser hvor den kan etablere levedyktige bestander.

Karpen er satt på Artsdatabankens fremmedartliste, og er klassifisert som en art med stort potensiale for videre spredning. Spredningen skjer vanligvis i forbindelse med flytting av individer fra dam til dam, med formål å skaffe større muligheter for meitefiske. Det antas at spredningen har middels økologisk effekt, primært fordi karpen sjelden klarer å etablere selvreproduserende bestander. Totalt plasseres karpen i den høyeste kategorien i Artsdatabankens klassifiseringssystem (SE – svært høy risiko).

• karpefamilien
• fiskesykdommer

• Artsdatabankens vurdering av karpe i fremmedartlista