kanon (skyts)

Kanon er en type artillerivåpen, et flatbanevåpen med kaliber 20mm eller større. Krumbanevåpen av samme størrelse kalles haubits.

Historisk skjøt kanonen prosjektiler uten sprengladning, såkalt kalde prosjektiler. Dette skilte den fra haubits og bombekaster (morter), som begge var konstruert for å skyte prosjektiler fylt med en med kruttladning som eksploderte på anslagsstedet. Moderne prosjektiler tåler betydelig større påkjenning, og denne avgrensningen er ikke lenger relevant. Moderne kanoner skyter et utvalg av ulike prosjektiler, herunder også kalde prosjektiler med høy utgangshastighet mot stridsvogner.

Kanoner er hovedsakelig brukt til direkte skyting, det vil si at kanonmannskapet ser målet og retter kanonen mot målet med egne siktemidler. Den maksimale rekkevidden er større enn for en haubits med samme kaliber, men fordi kanonen er tilpasset for direkte skyting blir den praktiske rekkevidden betydelig kortere enn for haubitsen. Ammunisjonen er oftest en enhetspatron med fast kruttladning.

Siktemidlene for en kanon varierer med anvendelsesområdet. Et kikkertsikte, eventuelt kombinert med avstandsmåler og en ballistisk kalkulator er typisk for en kanon montert i en stridsvogn. Luftvernkanoner har så godt som alltid automatiske sikte- og rettemekanismer som får data fra et ildledningssystem basert på radar eller liknende teknologier.

Kanoner anvendes i ulike sammenhenger, for eksempel:

• Som hovedvåpen på stridsvogner
• Som luftvernvåpen, på land og om bord på skip
• På marinefartøyer som hoved- eller sekundærvåpen mot overflatemål
• På fly som våpen mot overflatemål og mot andre fly

Tidligere ble kanoner også nyttet som stasjonært kystartilleri, men dette er i all hovedsak avviklet.

Kanoner med større kaliber vil konstruksjonsmesig ha store likheter med en haubits. Kanoner med helautomatisk ildgivning (maskinkanoner) avviker i større eller mindre grad fra denne modellen. Moderne stridsvognkanoner er ofte glattborede for å kunne skyte pilammunisjon.