Blant journalistikkens viktigste oppgaver er å informere borgerne, og være en toveis kanal mellom de folkevalgte og folket. Her intervjuer en rekke journalister statsministeren etter kommunevalget i 2023.
Journalistikk er det å hente inn, bearbeide og formidle nyheter og opplysninger til publikum gjennom ulike medier som aviser, magasiner, radio, fjernsyn eller internett. Journalistikk er informasjon om noe som faktisk finnes eller har hendt. Journalistikken har et samfunnsoppdrag som i Norge er formulert gjennom Vær Varsom-plakaten.
Journalister er folk som jobber med journalistikk.
Journalistikken har mange ulike roller i samfunnet:
Redaksjonell uavhengighet har stått som et sentralt premiss for norsk journalistikk siden partipressen ble gradvis svekket og forsvant rundt 1980. Tidligere var det vanlig at avisene opererte som politiske organer med tette bånd til de politiske partiene. Utover 1980-tallet ble de fleste norske avisene selvstendige økonomiske enheter og gjennomgikk en profesjonaliseringsprosess. De siste tiårene har det journalistiske idealet vært å være fri fra bindinger, fra kommersielle interesser og skjulte dobbeltroller. Journalistikken etterstreber å være balansert.
Det er vanlig å skille mellom objektive og mer subjektive sjangre innen journalistikken. I en objektiv tekst kommer ikke journalistens egne meninger til syne. Nyhetssjangeren er en slik objektiv sjanger selv om journalisten også her gjør egne valg for eksempel knyttet til hvilke kilder som benyttes. Kommentarjournalistikken er blitt mer vanlig i de fleste medier de senere år. Det er en subjektiv sjanger der journalisten uttrykker sine meninger gjerne innen et felt der journalisten har spesiell ekspertise. En lederartikkel er redaktørens eller redaksjonens kommentar til en aktuell nyhetshendelse og er tydelig merket som det.
En journalist forankrer ofte sin praksis i samfunnsoppdraget og presseetikken, og blir slik en sosialt ansvarlig samfunnsaktør som utfører sin rolle på vegne av et publikum. Journalistikken skal belyse en sak fra flere sider, den skal gjerne være undersøkende og benytte en bredde av kilder, og kildene skal primært være åpne slik at folk selv kan undersøke dem. Alle kilders etterrettelighet, kompetanse og motiver skal kritisk vurderes. Fakta skal sjekkes. Blir noen angrepet, skal vedkommende samtidig eller snarest mulig få svare på kritikken eller beskyldningene.
Den senere tiden er journalistikken utsatt for press fra såkalte falske nyheter eller misinformasjon som kan svekke folks tillit til pressen og være til hinder for demokratiet. Økt bruk av KI-verktøy for å effektivt samle og sortere informasjon har både forenklet journalistikken og muliggjort analyser av store datamengder. En rekke redaksjoner har tatt i bruk KI-verktøy til å redigere og sammenfatte tekster. Samtidig reiser utstrakt bruk av tekst og bilder generert av KI spørsmål om journalistikkens autensitet, og kan bidra til å utfordre publikums tillit til journalistikken.
Vær Varsom-plakaten ble revidert i 2015 for å styrke journalistikkens prinsipper i møte med nye typer reklame som for eksempel innholdsmarkedsføring. Det skal være klart for publikum hva som er kommersielt og hva som er redaksjonelt innhold.
.jpg){kind=link}
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.