Da buksene skulle presenteres for norske kunder på begynnelsen av 1950-tallet, syntes mange at ordet jeans eller cowboybukser var fremmed. Forretningen Adelsten-Jensen i Oslo reklamerte derfor med at de hadde fått inn siste mote i fritidstøy og barnetøy, og lanserte plagget under navnet Olabuksen.
Denne buksen var i slitesterk bomull, som den gang ikke bare var i mørkeblå farge, men kunne være svart eller brun og med oppbrett der en så den lyse fargen som denim har på vrangen. Oppbretten kunne også ha et annet stoff, i en kontrastfarge eller et rutete stoff. Som barnebukse ble gylf ofte sløyfet og strikk i livet var vanlig.
1970-årene var det store jeans-tiåret, og mange brukte buksene både til fritid, hverdags og fest. Jeans av blått bomullstøy var mest populære, men de fikk konkurranse av bukser sydd i andre farger og materialer. I Norge festnet betegnelsen jeans seg for alvor i den perioden; tidligere ble buksene som regel kalt olabukse eller dongeribukse.
Kommentarer (4)
skrev Haavard Michael Fond-Garathun
svarte Georg Kjøll
skrev Nils Andersen
Ordet jeans har trolig sitt opphav i det franske begrepet "bleu de Gênes", "blå fra Genova" fra 1500-tallet. Havnebyen Genova var kjent for sine kraftige bomullstøyer som ble brukt både til seil og til klær.
skrev Nils Andersen
Begrepet Olabukse har denne forklaringen på moteselskapet Vic sin norske nettside:
Olabukse stammer fra tiden etter annen verdenskrig, og ble brukt om bukser laget av dongeri eller annet kraftig og slitesterkt stoff. De norske soldatene i Tysklandsbrigaden ble kalt «Olasoldater», og ordet blir fremdeles en del brukt om norske soldater som tjenestegjør i utlandet. Tor Wessel Kildal i firmaet Adelsten Kjølner AS ønsket å knytte buksene han solgte, til det positive ola-begrepet, og skapte dermed nyordet olabukse.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.