insektmidler

Vegetabilske midler er kompliserte, vannløselige, organiske forbindelser uttrukket (ekstrahert) fra forskjellige plantearter. De har kortvarig kontaktvirkning og relativt lite virkningsområde.

Nikotin (fra tobakksplanten) og rotenon (Derrisrot) brukes ikke lenger i landbruket i Norge. Pyretriner (fra krysantemumblomster) brukes mot skadeinsekter i veksthus og i småhager.

Klorerte hydrokarboner er syntetiske, fettløselige stoffer som kan trenge inn i insektene og lamme nervesystemet deres. De virker mot et bredt register av helsefarlige insekter og skadeinsekter på planter, har lang virkningstid og nedbrytes sent i jord og planter. Det er blitt funnet små mengder i levende organismer fjernt fra bruksområdet, for eksempel i arktiske strøk.

Ved opphopning gjennom næringskjeder kan konsentrasjonen nå et skadelig nivå i enkelte dyregrupper, for eksempel hos rovfugl. På grunn av dette har de fleste land forbudt bruken av disse midlene. I Norge ble DDT, aldrin, dieldrin og endrin forbudt som plantevernmidler fra 1970. Etter at all bruk av endosulfan ble forbudt i Norge etter 1997, opphørte all bruk av klorerte hydrokarboner her i landet.

Organiske fosforforbindelser er fettløselige nervegifter som har rask virkning på en rekke skadelige insekter på planter, og som blir forholdsvis hurtig nedbrutt i jord og planter, blant annet av mikroorganismer og plantenes enzymsystem.

Systemiske fosforforbindelser, som dimetoat, tas opp etter noen timer i planten og transporteres med saftstrømmen til andre plantedeler. Midlene virker særlig mot sugende skadedyr som bladlus og er delvis skånsomme mot nyttige insekter.

Ikke-systemiske fosforforbindelser, som stort sett dreper nyttige insekter, kan ikke transporteres med saftstrømmen. De fleste har kontakt- og magevirkning. Noen kan også trenge inn i plantevevet (har dybdevirkning) og derved virke mot minerende larver, mens andre har vesentlig gassvirkning.

Da fosforforbindelsene stort sett nedbrytes ganske raskt og ikke akkumuleres i jord eller i en næringskjede, erstattet de i stor utstrekning klorerte hydrokarboner i løpet av 1960-årene. Faren for uheldige sidevirkninger av kjemisk skadedyrbekjempelse på økosystemene ble dermed betydelig redusert. Giftigheten for fugl og pattedyr varierer sterkt. Om ikke advarsler og forsiktighetsregler som står på etiketten blir fulgt, kan fosformidlene komme inn i kroppen ved innånding, gjennom munnen og gjennom huden. I løpet av de siste årene er svært mange fosformidler blitt utfaset og forbudt som plantevernmidler i Norge. I 2005 var dimetoat og fosalon de eneste fosformidlene som er tillatt brukt.

Karbamater virker i likhet med fosforforbindelsene lammende på nervesystemet. Virkningstid, bruksmåte og giftighet varierer mye.

Få karbamater er tillatt i Norge i dag. Pirimikarb er et spesialmiddel med systemisk virkning mot bladlus og er skånsomt for nyttige insekter. Tiodikarb kan brukes mot snegler (se sneglemidler).

Pyretroidene er en relativt ny gruppe av insektmidler som kom på markedet mot slutten av 1970-årene. Dette er syntetiske midler som ble utviklet på grunnlag av planteuttrekket pyretriner. De er lysstabile med kontakt- og magevirkning mot en rekke sugende og gnagende skadeinsekter på planter. De er særlig effektive mot larvene til mange arter av sommerfugler.

Pyretroidene lammer nervesystemet til insektene og har en rask og langvarig virkning. De har ingen dybde- eller gassvirkning, men virker frastøtende på insekter. De er sterkt skadelige for nytteinsekter og rovmidd. De pyretroider som er tillatt brukt i Norge i 2005, er alfacypermetrin, deltametrin, esfenvalerat, fenpropatrin og lambda-cyhalotrin.