innsynsrett

Offentleglova gir enhver rett til innsyn i saksdokumenter og journaler for organ elle kommune, herunder selskaper, stiftelser og annet der det offentlige har eller har rett til å velge mer enn halvparten av medlemmene i det øverste organet. Det kan bare gjøres unntak fra denne innsynsretten hvis det er bestemt i lov eller i forskrift gitt med hjemmel i lov. Og selv om det i utgangspunktet kan gjøres unntak, skal det alltid hver gang noen ber om innsyn, foretas en ny og selvstendig vurdering av om de hensyn som kan tale for å skjerme dokumentet mot innsyn, nå veier tyngre enn de hensyn som tale for åpenhet, slik at det bør gis «merinnsyn».

Forvaltningsloven gir den som er part i en forvaltningssak rett til å få gjøre seg kjent med sakens dokumenter så langt ikke annet er fastsatt i lov eller i forskrift gitt med hjemmel i lov. Denne retten går i visse tilfeller noe lenger enn innsynsretten etter offentlighetsloven. Part i en forvaltningssak har således som alminnelig regel rett til innsyn i alle opplysninger om faktiske forhold, herunder prognoser for fremtidig utvikling, også der disse ellers er underlagt taushetsplikt.

Pasient- og brukerrettighetsloven gir en pasient rett til å gjøre seg kjent med sin sykejournal med bilag, med mindre det er påtrengende nødvendig å nekte slikt innsyn for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten selv, eller innsyn er klart utilrådelig av hensyn til personer som står hen nær. Pasienten kan imidlertid kreve at opplysningene gjøres kjent for en representant for hen hvis ikke særlige grunner taler imot dette.

Personopplysningsloven fastsetter at EUs personvernforordning gjelder som norsk lov, og bestemmelsene i forordningen går foran bestemmelser i norsk lov om samme forhold.

Personopplysningsloven og personvernforordningen gjelder ved all hel eller delvis automatisert behandling av personopplysninger og ved ikke-automatisert behandling av personopplysninger som inngår i eller skal inngå i et register, bare med unntak av arkiver opprettet som ledd i rent personlige eller familiemessige aktiviteter eller for saker som behandles og avgjøres etter rettspleielovene (straffeprosessloven, tvisteloven, tvangsfullbyrdelsesloven med mer).

Personvernforordningen gir rett for alle til å få opplyst blant annet hvilke opplysninger om dem selv som er registrert, hvordan registreringen er foretatt, og hvem som er ansvarlig for registeret, med de begrensningene som er angitt i personopplysningsloven for opplysninger som kan skjermes blant annet av utenriks- eller sikkerhetspolitiske grunner, av hensyn til etterforskning, intern saksbehandling, personvern eller lovhjemlet taushetsplikt.

Dersom et personregister inneholder uriktige eller ufullstendige opplysninger om en person, eller opplysninger som ikke er tillatt registrert, kan vedkommende kreve at opplysningene rettes ved at de suppleres med de korrekte opplysningene. Det er er også regler om rett til sletting av opplysninger «uten unødig forsinkelse» blant annet når det ikke lenger er behov for disse eller registrering eller behandling av dem er ulovlig.

I tvisteloven er det bestemmelser om innsynsrett for parter og for allmennheten i sivile rettssaker, «tvistemål».

Det følger av tvisteloven at den som er part i en slik sak, som alminnelig regel har rett til innsyn i prosesskriv, rettsbøker, rettsavgjørelser og andre dokumenter i saken, med unntak av rettens interne dokumenter, og kan forlange kopi av dem eller få dem tilsendt elektronisk.

Når det gjelder allmennhetens innsynsrett i slike dokumenter, er utgangspunktet en alminnelig rett til innsyn i rettsbøker, rettsmeklingsprotokoller, rettsavgjørelser og sakskostnadsoppgaver, med unntak blant annet for saker etter ekteskapsloven og barneloven, saker om fordeling av formuen i eller etter samboerforhold, og saker om tvangstiltak etter helse- og sosiallovgivningen. I tillegg er det unntak fra innsynsretten i situasjoner der taushetsplikt, personvern, vern av forretningshemmeligheter og forsvars- og sikkerhetmessige hensyn tilsier det.

Straffeprosessloven har ingen generelle bestemmelser om rett for allmennheten til innsyn i straffesaksdokumenter. I loven er det i stedet en bestemmelse om at mistenkte, hens forsvarer, fornærmede, etterlatte i lovbestemt rekkefølge, og bistandsadvokaten, på begjæring skal gis adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, såfremt det kan skje uten skade eller fare for etterforskingens øyemed eller for tredjemann, Siktede, fornærmede og etterlatte har rett til innsyn i rettsbøker i en avsluttet straffesak. Det samme gjelder andre som har såkalt «rettslig interesse» i slikt innsyn, altså et konkret saklig begrunnet behov for innsyn.

I Politiregisterforskriften er det en bestemmelse om at «enhver» kan kreve utskrift av dom i en bestemt straffesak så langt ikke særlige bestemmelser avskjærer dette. Videre sies det i forskriften at det kan gis innsyn i andre dokumenter fra avsluttede straffesaker for den som har «saklig grunn til det». Men her er det lagt til grunn at det følger av Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 10 om rett til informasjon at kravet om «saklig grunn» i praksis er et krav til begrunnelsen for avslag på ellers legitime innsynskrav. Avslag på søknad om innsyn kan etter forskriften påklages til overordnet påtalemyndighet.

• forvaltningsrett
• personopplysninger
• sensitive personopplysninger

• Lovdata: offentleglova
• Lovdata: forvaltningsloven
• Lovdata: pasientrettighetsloven
• Lovdata: personopplysningsloven