En vanlig bokside viser seg hvit i sollys så vel som i lampelys. Øyet tilpasser seg nemlig den rådende belysning og bedømmer den som «hvit». I sin alminnelighet vil glødende legemer vise seg hvite ved temperaturer fra ca. 3000–12 000 K. Det finnes altså nærmest uendelig mange forskjellige glødespektra som oppfattes som hvite. For måletekniske og andre praktiske formål har man definert et lite antall hvite standardbelysninger. Standard belysning A representerer en glødetemperatur på 2865 K, som tilsvarer lyset fra glødelamper. Standard belysning D65 representerer en glødetemperatur på 6504 K, som tilsvarer vanlig dagslys. Standard belysning B representerer en glødetemperatur på 4874 K, som tilsvarer direkte sollys.
I fysikken har imidlertid betegnelsen «hvitt lys» en enda videre betydning. Man kan nemlig alltid tenke seg hele strålingsspekteret fra et hvitglødende legeme delt opp i to halvspektra, som hver for seg gir farget lys, men som til sammen gir hvitt lys. Man sier da at de to delbelysningene er innbyrdes komplementærfarget. Det er innlysende at for ethvert hvitt glødespektrum finnes det uendelig mange slike oppdelinger i to komplementærfargede halvspektra.
Loven om det hvite lysets iboende komplementaritet går imidlertid enda lenger. Den sier nemlig at til et vilkårlig (bredere eller smalere) delområde av et «hvitt» spektrum finnes et annet delområde som sammen med det første frembringer «hvitt» lys. Det finnes altså uendelig mange mulige hvite belysninger som bare omfatter deler av det synlige spektrum. Slike belysninger kan være meget forskjellig sammensatt i spektral henseende, men har til felles at fysikkens «hvite overflate» viser seg hvit (for en normalobservatør) i alle disse belysningene.
Energisparende lysrør bygger på dette prinsippet. De har et delspektrum som frembringer en definert hvit belysning. Dessuten er deres spektra tilpasset slik at også fargede overflater viser seg mest mulig fargeriktig. For fargede overflater vil nemlig slike delbelysninger medføre en viss fargeforvrengning i forhold til et sammenhengende hvitt spektrum.
I fysikken kan altså «hvitt lys» bety en belysning hvor en overflate som reflekterer alt lys uordnet, viser seg hvit for en normalobservatør. Men «hvitt lys» kan også bety et lysende legeme – med andre ord en lyskilde – som ser hvitt ut for en normalobservatør. I fysikk og fargemåling blir lyset fra lyskilden gjerne betegnet som primærlys. Det spredte lyset fra overflatene betegnes som sekundærlys. Begrepet «hvitt lys» er atskillig mer komplisert enn man ofte forestiller seg, og det hører egentlig bare hjemme i fysikken. Malere, og andre som interesserer seg for lyset i naturen, taler ikke om «hvitt lys», men om «klart» eller «diffust», «skarpt» eller «bløtt» lys, om «demringslys», om «varmt» eller «kaldt» lys, om «rødt aftenlys» osv. Se også belysning, farge og fargemåling.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.