Hieroglyfer er billedskrifttegn brukt i det gamle Egypt. Hieroglyfene ble brukt til å skrive egyptisk (gammelegyptisk) språk i over 3000 år.
Faktaboks
- Også kjent som
-
av gresk hierós - 'hellig' og glýpho - 'risse inn'
hieroglyfer
Rosettasteinen er en svart granittstein fra Det gamle Egypt der samme tekst er hugget inn med tre forskjellige skriftsystemer: hieroglyfer, demotisk og gammelgresk.
Rosettasteinen gjorde det mulig å tyde hieroglyfene, fordi den greske teksten lett kunne oversettes. Jean-François Champollion oversatte teksten i 1822/23.
Steinen har vært i British Museum siden 1802, og er et av de mest populære utstillingsobjektene.
Hieratisk skrift fra Papyrus Ebers (øverst) med transkripsjon i hieroglyfer (nederst).
Oversettelsen av teksten er som følger: 1) En annen (resept) for magen når den er dårlig. 2) Karve, gåsefett, melk. 3) Kokes og drikkes. 4) En annen, for å hindre at en slange kommer ut av hulen. 5) En tørret fisk lagt over åpningen til hulen. 6) Så kommer den ikke ut.
Av
Bertelsmann Lexikon-Verlag, Gütersloh/KF-arkiv ※.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Innrissede hieroglyfer.
Corel.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Historie og utvikling
De gamle egypterne mente selv at den hieroglyfiske skriften var skapt av gudene. Hieroglyf er en oversettelse til gresk av det gammelegyptiske medu netjer - 'gudenes ord'.
De første hieroglyfene kan spores tilbake til sen predynastisk tid rundt 3200-tallet fvt. I starten ble hieroglyfene brukt til svært enkle og korte inskripsjoner på paletter, segl eller steler, gjerne bestående av navnet på en konge.
Med framveksten og konsolideringen av statsmakten, vokste også behovet for et skriftspråk. Bruken av hieroglyfer økte dermed mot slutten av tidlig dynastisk tid (cirka 2900–2545 fvt.).
Fra det gamle riket (rundt 2543–2120 fvt.) skrev egypterne språket sitt både med hieroglyfer og såkalt hieratisk skrift, som bestod av forenklede, kursiverte hieroglyfer. Disse to skrifttypene ble brukt samtidig. Hieroglyfene ble først og fremst brukt på monumenter, mens hieratisk skrift ble brukt til mer dagligdagse formål.
I tiden rundt 600 fvt.–cirka 400 evt. ble det i tillegg brukt en forenklet form av hieratisk skrift; såkalt demotisk skrift.
De siste hieroglyfene vi kjenner ble funnet i Philae-tempelet i Sør-Egypt og dateres til 394 evt. Etter dette ble den hieroglyfiske skriften glemt.
Klassifisering og fremstilling
Hvert enkelte hieroglyfisk tegn kaltes tit på egyptisk – 'tegn, bilde, form'.
Hieroglyfene kan klassifiseres i tegn som gir mening, og tegn som representerer språklyder. Skriften inneholder dermed:
- Billedtegn eller piktogrammer hvor hvert bilde betegnet én ting
- Lydtegn eller fonogrammer som uttrykte én, to, tre eller flere konsonanter, og som ble brukt som bokstaver for å stave ord eller deler av ord.
- Determinativer eller tegn som uttrykker begreper. Determinativene ble føyd til på slutten av ordene og hjalp til å skille ordene fra hverandre samt understreke hva et ord betydde.
Hieroglyfene fremstilte vesener og ting som omgav de gamle egypterne i deres hverdag, som blant annet mennesker, dyr, planter, redskaper og andre gjenstander.
Den hieroglyfiske skriften bestod opprinnelig av 764 tegn. I senere perioder ble det utviklet opptil 6000 tegn. Men ikke alle tegnene var i bruk samtidig i de ulike historiske periodene.
Hieroglyfer ble malt eller risset inn på vegger, papyrus, statuer og diverse monumenter. Inskripsjonene ble skrevet horisontalt eller vertikalt. De leses fra høyre til venstre eller omvendt. Det er tegnene som fremstiller dyr, fugler eller mennesker som viser leseretningen, da man skal lese slik at man ikke nærmer seg disse bakfra.
Estetiske betraktninger spilte en betydelig rolle i den interne utformingen av inskripsjonene. Tegnene ble derfor gruppert i usynlige firkanter som sikret et harmonisk resultat.
Dechiffrering
Det var franskmannen Jean-François Champollion som i 1822 fant nøkkelen til tydningen av hieroglyfene da han dechiffrerte Rosettasteinen. Rosettasteinen består av en trespråklig tekst, hvor den ene versjonen av teksten er skrevet på gresk, en annen versjon er skrevet på egyptisk med hieroglyfer og en tredje versjon på demotisk.
Champollion oppdaget at kongelige navn ble skrevet i en oval kartusj i den hieroglyfiske teksten. Ved å sammenligne med den greske teksten, klarte han å lese de kongelige navnene Ptolemaios og Kleopatra. Champollion forstod på denne måten bruken av fonogrammer i den hieroglyfiske skriften.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.