Glokalisering er navnet på prosessen hvor globale fenomener og praksiser får lokale uttrykk, for eksempel utviklingen av norske mattradisjoner gjennom varianter av sushi (med laks), pizza (Pizza Grandiosa), og taco («fredagstaco»). Andre eksempler er påvirkningen av amerikansk filmindustri i India ("Bollywood"), synteser av amerikansk og koreansk filmkultur ("Hallyuwood"), fremveksten av musikkformen bossa nova, eller kampsporten brasiliansk jiu-jitsu basert på japansk judo-praksis.
glokalisering
Den «norske» versjonen av den meksikanske matretten taco, ofte også kjent som «fredagstaco», er et eksempel på glokalisering: Taco er en matrett som har fått et lokalt uttrykk, langt utenfor sin opprinnelige geografiske tilknytning.
Historie og teori
Glokalisering er et sammentrukket ord (teleskopord) av globalisering og lokalisering som beskriver hvordan globale prosesser, merkevarer, gjenstander og utviklingstrekk får sted-spesifikke (lokale) utslag som er muliggjort av internasjonalisering, samt kulturutveksling over internett. Digital kommunikasjon legger til rette for at stadig flere globale fenomener og trender får lokale uttrykk.
Begrepet glokalisering (fra engelske «glocalization») stammer opprinnelig fra en markedsføringskontekst og det japanske ordet dochakuka, som betyr «global lokalisering». Glokalisering ble imidlertid først introdusert som et samfunnsvitenskapelig begrep av Roland Robertson i boken Globalization: Social Theory and Global Culture (1992). Her beskrives prosessen av sammensmeltningen mellom globale og lokale elementer.
Glokalisering er et tverrfaglig begrep og brukes innen flere fagretninger, slik som i kulturstudier, sosiologi, antropologi og kulturpsykologi.
Anvendelser og perspektiver
En sentral idé bak konseptet glokalisering er at kulturprodukter kan tilpasses samfunn utover sin opprinnelige geografiske tilknytning. I bred betydning kan derfor fremveksten av musikkformer som k-pop (koreansk populærmusikk) og tango (i Argentina og Uruguay) være eksempler på glokalisering.
Glokaliserte produkter kan spre seg i kraft av markedsføring og reklame, eller gjennom popularitet og etterspørsel. Denne utbredelsen av kulturelle uttrykksformer og informasjon danner grunnlag for nye kombinasjoner av produkter på tvers av arenaer, inkludert innen kunst-, idretts- og mattradisjoner. En slik kulturutveksling kan foregå både på et konseptuelt og fysisk plan, og muliggjøres i stadig større grad gjennom digitalisering, mobilitet og migrasjon i en moderne forbruksøkonomi.
Glokaliseringsbegrepet er på flere måter preget av et motsetningsfylt innhold. Begrepet illustrerer at globalisering både kan skape kulturell integrasjon (standardisering) og variasjon eller mangfold (fragmentering). Begrepet er i utgangspunktet deskriptivt og nøytralt ved ikke å ta høyde for aspekter knyttet til såkalt identitetstyveri.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Barker, Chris (2012). Cultural studies: Theory and Practice (4. utg.). London: SAGE Publications.
- Roudomentof, Victor (2016). Theorizing glocalization: Three interpretations. European Journal of Social Theory, 19(3), 391-408.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.