gjøre fiasko

Å gjøre eller bli en fiasko innebærer at noe mislykkes fullstendig. Det motsatte er å gjøre furore.

Fiasco er egentlig en italiensk flasketype, og fare fiasco, i betydningen å feile, stammer antageligvis fra italiensk teatersjargong, men opprinnelsen er uklar.

En utbredt vandrehistorie knytter det til den bolognesiske commedia dell’arte-skuespilleren Dominique Biancolelli (1636—1688), som opptrådte som zanni-karakteren Harlekin (Arlecchino). En monolog Biancolelli hadde med en flaske som rekvisitt, skal ha feilet i å få publikum til å le. Dermed kjeftet han på flasken og kastet den over skulderen. Etterpå ble det et uttrykk blant skuespillere at det var Arlecchinos flaske (É il fiasco d’Arlecchino) når fremføringer eller forestillinger mislykkes. Det er likevel ingen spor etter formuleringen før rundt hundre år etter Biancolellis død, og det finnes flere andre opphavsmyter om uttrykket, men ingen som lar seg bekrefte.

I norsk kan talemåten dokumenteres fra 1841. I Maurits Hansens fremmedordbok fra 1842 er formuleringen også knyttet til teaterforestillinger som ikke er vellykkede. Uttrykket ble i løpet av samme tiår utbredt om ethvert foretagende som faller igjennom, slik det også brukes i mange andre språk i dag.