genetisk mangfold

Genetisk mangfold er avgjørende for artenes tilpasningsdyktighet. Mangfoldet gir artene mulighet til å tilpasse seg ulike og nye levevilkår. Når miljøet endrer seg, vil noen individer være bedre rustet til å overleve enn andre. Dersom en art har lite genetisk mangfold kan endringer i miljøet i verste fall føre til utryddelse. Jo mindre mangfold, jo mindre er sannsynligheten for at det finnes individer som tåler endringene og kan føre arten videre.

Ved for eksempel sykdom eller økt forurensning i habitatet, vil noen individer tåle dette, mens andre individer vil dø fordi de ikke har de nødvendige genvariantene. Dette er naturlig seleksjon. I dette eksempelet ville populasjonen endt opp med mindre genetisk mangfold fordi noen av genvariantene ville dødd ut. Ulempen med dette er at de genene som mistes, kanskje ville passet godt i et annet miljø populasjonen opplever på et senere tidspunkt.

Både naturlige og menneskeskapte endringer i naturen kan føre til tap av habitat (habitatødeleggelse) eller at habitatet deles opp i små adskilte områder (habitatfragmentering). Dette kan føre til at individer blir isolert i en liten populasjon uten migrasjon. De vil dermed ikke få inn nye gener fra andre populasjoner. Hvis en populasjon er liten, er det også større sjanse for at den mister genetiske varianter ved tilfeldigheter.

Det kan være vanskelig å registrere tap av genetisk mangfold, fordi mange av egenskapene som mistes ikke er synlige. Noen ganger er man ikke klar over at en populasjon har lite genetisk mangfold før det er for sent og populasjonen dør ut.

Genetisk mangfold oppstår og opprettholdes ved mutasjoner, rekombinasjon som skjer under kjønnet formering, og genflyt mellom populasjoner som følge av migrasjon.

Store populasjoner har som oftest større genetisk mangfold enn små populasjoner. Populasjoner som befinner seg i midten av artens geografiske leveområde, har større genetisk mangfold enn populasjonene som befinner seg nær grensen av leveområdet.

Et virkemiddel for å ta vare på genetisk mangfold er å opprettete genbanker. Her lagres genetisk materiale fra ulike arter. Et frø kan ligge i en genbank i rundt 50 år før det må sås. Da produseres det nye frø som igjen kan legges i genbanken. I genbankene finnes også genetisk materiale fra arter vi bruker i matproduksjon. Dette skaper sikkerhet i matproduksjonen. Det finnes en global frøbank på Svalbard, Svalbard globale frøhvelv.

• genetisk variasjon
• biologisk mangfold
• habitatødeleggelse