Fylgje er i folketroen en følgeånd eller genius. Et fylgje skulle gå foran personen den følger, oftest i dyreham, og den kunne gjøre skade på dennes fiender, som en personifisering av personens makt. Det var farlig å gå mot en mektig manns fylgje, og det kunne hende at ens egen fylgje advarte mot det. På en vanskelig ferd kunne man ta med seg en annen manns fylgje som en usynlig hjelpeånd. I fylgjeforestillingen er troen på vardøger gått sammen med ideer om hamskifte.
Nyislandsk fylgja betyr også etterbyrd. Man forestiller seg at den representerer et nyfødt barns fylgje. Om den ødelegges, vil barnet bli uten fylgje, være fylgjulaust.
I sagatiden kunne ordet dessuten betegne kvinnelig verneånd knyttet til ætten. Det var kynfylgja eller ættarfylgja, som stadig fulgte en representant for hvert ættledd. Disse fylgjene lot seg sjelden se, men de viste seg ofte i drømmer som gode rådgivere. Man kan si at en slik fylgje var ættens lykke som var blitt personifisert, hadde tatt en ham på seg.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.