Fotocelle, eller fotoelektrisk celle, er en detektor som brukes for å registrere lys, ultrafiolett og infrarød stråling og for å omdanne elektromagnetisk stråling til elektrisk strøm.
fotocelle
Fotocelle. Fotoemisjonscelle. Lyset treffer fotokatoden og slår løs elektroner som trekkes over mot den positive anoden. Dermed oppstår strøm som gir en elektrisk signalspenning over seriemotstanden R.
Typer
Fotoledningscelle
En fotoledningscelle (foto-konduktivitetscelle) består av halvledermateriale som får økt elektrisk ledningsevne (konduktans) ved belysning. Vanlig brukte materialer er kadmiumsulfid (CdS), blysulfid (PbS) og selen.
Fotospenningscelle
En fotospenningscelle inneholder et grensesjikt mellom to halvledere. Ved belysning oppstår en elektromotorisk spenning som kan gi strøm i en ytre krets, for eksempel et måleinstrument.
Fotoemisjonscelle
En fotoemisjonscelle består av en fotokatode og en anode eller elektronkollektor i en lufttom glasskolbe. Ved belysning vil katoden sende ut elektroner (se fotoelektrisk effekt). Normalt holdes anoden på en spenning på minst 20 volt i forhold til katoden for å hindre elektroner som slås løs fra anoden, i å nå tilbake til katoden. Man har også gassfylte fotoceller. I disse, som arbeider ved noe høyere spenning, ioniserer de løsrevne elektroner gassatomene (vanligvis neon eller argon), og man får frigjort nye elektroner slik at strømmen blir forsterket.
Bruk
Fotoceller har mange anvendelser i måleteknikk (blant annet lysmålere), signaltransmisjonsteknikk (blant annet billedrør for fjernsyn), reguleringsteknikk (blant annet automatisk inn- og utkobling av gatelys og utelys knyttet til boliger og større bygninger) og lyskontrollerte åpnings- og lukkemekanismer for dører.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.