dhow

Dhow er flere typer én- eller flermastede seilfartøy, som stammer fra Rødehavet vest for den arabiske halvøyen, og Det indiske hav.

Seilfartøyet har av europeere blitt kalt for dhow, eller dau. Dette uttrykket har sjelden blitt brukt av arabere selv, siden ordet kun betyr 'båt' på arabisk.

Dhower har store variasjoner i størrelse, utforming, og bruk. De mest påfallende fellestrekkene er et forholdsvis smalt skrog, og latinerrigg. Det framre hjørnet, også kalt barmen, er ofte kappet på latinerseilene, slik at seilets forparti er kort og loddrett. Seilet får da fire barmer i stedet for tre. En dhow har vanligvis én eller to master, men kan ha flere.

Disse fartøyene har vært brukt til fiske og transport i omtrent 2 000 år, og har vært bygget som både gode havseilere, eller mer tilpasset til seilas i de mange flodene. De minste dhowene kan seiles av kun noen få personer, mens de største typene krever rundt 30 personer. Dhowen har vært et tradisjonelt fartøy langs de østlige kystene på det afrikanske kontinent, rundt den arabiske halvøy, og i Det indiske hav langs Pakistan og India. Dhower, eller fartøy med nær kulturell tilknytning til dhower, finnes også øst i Middelhavet.