Dekontaminasjon betyr fjerning av forurensninger (kontaminasjoner) som har spredt seg innen et begrenset område. Slike forurensninger kan finnes på faste overflater av ulik type, i væsker eller i gasser. De kan bestå av giftige eller miljøresistente kjemikalier, mikroorganismer (bakterier o.l.) og av radioaktive substanser.

Faktaboks

Uttale
d'e-kontaminasjˈon
Etymologi
av latin de-, 'bort' og contaminare, 'forurense'

Hensikten med dekontaminasjon inkluderer:

  • å forhindre at personer eller organismer ukontrollert blir utsatt for ekstra forurensningsrelatert helsemessig risiko
  • hindre forurensning av miljøet

I tilfelle radioaktiv forurensning:

  • hindre spredning fra forurensete områder selv om kontamineringsnivået er lavere enn det som ansees å ha helsemessig konsekvens
  • å sørge for at stråling fra kontaminasjoner ikke forstyrrer måleresultatene ved en radiologisk undersøkelse.

Dekontaminasjon av radioaktive forurensninger

Dekontaminasjon må foretas i områder som antas å være farlige å oppholde seg i på grunn av strålingen, for eksempel etter uhell ved behandling av radioaktive kilder eller uhell ved kjernereaktorer. I slike tilfeller der forurensningsnivåer kan være høyt vil rensearbeidet foretas av spesialutdannede helsefysikere. Til slikt bruk trenges blant annet spesielle beskyttelsesdrakter samt gassmasker, og som hele tiden må nytte kontrollutstyr (dosemetre) for å vite hvor lenge de uten fare kan oppholde seg seg innen det kontaminerte området. Etter nøye utformede regler sørger de også for at farlige områder blir avskjermet, og at de fjernede stoffer blir betryggende forvart.

Ved mindre forurensninger som kan forekomme ved arbeid med åpne radioaktive kilder i et laboratorium, for eksempel væsker, behandles dekontamineringen av laboratoriepersonalet som har kompetanse på dette.

Spesifikke typer dekontaminasjon av radioaktive forurensninger

Faste overflater

Dekontaminasjon av faste overflater foretas dels med kjemiske, dels med mekaniske midler. Vasking med såpe og vann er den viktigste kjemiske metode, men man kan også vaske med andre løsende eller etsende midler for å få en fullstendig rengjøring av en overflate. Av mekaniske midler kan nevnes støvsuging, sandblåsing, brenning, skraping eller oppbryting og fjerning av tykkere lag av overflaten (slik som jordlag, gulv, vegger).

Dekontaminasjon kan også foretas ved lagring av definerte gjenstander. Da vil det kontaminerte område eller den kontaminerte gjenstand holdes avsperret eller innelåst inntil strålingen har avtatt så mye at den kan ansees som ufarlig.

Luft

Luft i et rom dekontamineres ved at den ledes gjennom filtre hvor de radioaktive stoffene samles opp og tas vare på. I noen tilfeller når konsentrasjonen er liten kan den ledes rett ut i det fri og da blir så fortynnet at radioaktiviteten ikke merkes (ikke kan måles).

Vann

Vann dekontamineres ved at man fjerner de radioaktive stoffer ved kjemiske eller fysiske metoder. På tilsvarende måte som for luft kan lave forurensninger i vanndige løsninger etter strenge regler ledes ut i store elver eller i havet, og bli så fortynnet at de ikke lenger kan måles over den generelle bakgrunnsstrålingen i naturen.

Personer

Dersom personer (eller dyr) blir utsatt for radioaktiv forurensning foretas vanligvis dekontamineringen ved vasking med såpe og vann. En slik metode vil kunne fjerne over 99 % av kontaminasjon på huden. Lett etsende stoffer kan under spesielle forhold brukes for å fjerne det ytterste hudlaget, mens for hard skrubbing med grove midler må unngås fordi radioaktive stoffer kan trenge inn i kroppen gjennom riper i huden. Radioaktive stoffer inne i kroppen kan delvis fjernes ved innføring av kjemiske midler som reagerer med stoffene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg