Biografi er en persons livshistorie skrevet av en annen. Det kan være en ren oppregning av de ytre begivenhetene i en persons liv, eller det kan være en bredere skildring, der liv og virke, karakterutvikling og årsakssammenheng blir beskrevet. Beskrivelsen kan være vitenskapelig, populærvitenskapelig eller i form av en biografisk roman.

Faktaboks

Uttale
biografˈi
Etymologi
av bio- og gresk ‘skrive’

En biografi hvor en person skildrer sitt eget liv, kalles en selvbiografi. Når skildringen av miljø og tidshistorie trer frem som det vesentlige, kan man i stedet kalle det for memoarer.

Biografier inntar en bred plass både i eldre og i nyere historieskrivning. Se også bibliografi og bio-bibliografi – forfatterleksikon.

Biografiske leksikon på nett

Norske biografiske leksikon

Europeiske biografiske leksikon

  • Dansk biografisk leksikon
  • Svenskt biografiskt lexikon
  • Biografiskt lexikon för Finland
  • Deutsche biographie
  • Slovenska biografija

Utgitte biografiverk og serier

Generelle biografiske oppslagsverker

  • Biographie universelle ancienne et moderne, påbegynt av J. Fr. Michaud (45 bd., 1843–65; siste opptrykk 1966–)
  • Nouvelle biographie générale, utgitt av F. Hoefer (46 bd., 1853–66).

Nasjonale biografiske leksika

  • Dansk biografisk leksikon (1. utg. 19 bd., 1887–1905; 2. utg. 27 bd., 1933–44; 3. utg. 16 bd., 1979–84), som for tiden 1537–1814 også tar med nordmenn som har hatt betydning for det egentlige Danmark. DBL på nett
  • Norsk biografisk leksikon (1. utg. 19 bd., 1923–83; 2. utg. 10 bd., 1999–2005) NBL på nett
  • Gerh. Gran: Nordmænd i det 19de aarhundrede (3 bd., 1914.
  • Svenskt biografiskt lexikon (1917–) SBL på nett
  • Allgemeine deutsche Biographie og etterfølgeren Neue deutsche Biographie . Deutsche biographie
  • Britiske Dictionary of National Biography med flere tilleggsbind og forkortede utgaver
  • National Cyclopaedia of American Biography
  • Dictionary of American Biography
  • Dictionnaire de biographie française.

Biografiske oppslagsverker om samtidige

  • den norske Hvem er hvem (1912–)
  • den danske Kraks blå bog (1910–)
  • den svenske Vem är det (1912–)
  • den finske Vem och Vad (1920–)
  • den islandske Samtiðarmenn (1965–).
  • The International Who's Who utgis årlig i Storbritannia.
  • Merriam-Webster's Biographical Dictionary.

Internasjonale verk knyttet til fagområder

  • International Encyclopedia of the Social Sciences (Volume 18: Biographical Supplement)
  • Who's Who in ... (forskjellige fag, f.eks. Art)
  • Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler von der Antike bis zur Gegenwart (37 bd., 1907–54).

Norske biografiserier

Den løpende biografien over stortingsrepresentanter, utgitt fra 1894 først av Johan Fredrik Vilhelm Haffner, fra 1958 av Olaf Christopher Torp; videre Tallak Lindstøl: Stortinget og statsraadet 1814–1914, som ble fortsatt av V. Haffner og K. Bjørnstad for 1915–1945 og Trond Nordby for 1945–1985. Otto Delphin Amundsen utgav Den kgl. norske St. Olavs orden 1847–1947.

Biografier over nordmenn som døde som følge av andre verdenskrig finnes i Våre falne (4 bind, 1949–1951).

Forfattere er biografert i H. Ehrencron-Müller: Forfatterlexikon omfattende Danmark, Norge og Island indtil 1814 (12 bd., 1924–35) og i J. B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon 1814–1880 (6 bd., 1885–1908).

For akademikere finnes rekker med jubileumsbøker: Studentene fra ..., som finnes for 25-års jubilanter fra kullene 1868–1943 og for 50-års jubilantene fra kullene 1854–1937 og også enkelte bind med 30- og 40-års jubilanter.

Yrkesbiografier

  • F. C. Kiær: Norges læger (2 bd., 1888–90), med fortsettelser av I. Kobro til 1946, B. Getz til 1951, B. Kaada til 1978 og Ø. Larsen til 1996; S. H.
  • Finne-Grønn: Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660–1905 (3 bd.,1926–86)
  • O. Ovenstad: Militærbiografier; den norske hærs offiserer 1628–1814 (2 bd., 1948–50)
  • H. Sverdrup Ekrheim, O. Ekrheim og H. Norås: Norges filologer og realister (1933, 1950)
  • Norges Geistlighet (1906; 8. utg. Prester i Den norske Kirke, 2000)
  • Norges apotek og deres innehavere (9 bd., 1953–2000)
  • Norsk kunstnerleksikon (4 bd., 1982–86).
  • Mye biografisk stoff finnes også i kalendere og matrikler og i den omfattende slektshistoriske litteraturen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg