bilsport

Bilene deles inn i grupper på grunnlag av konstruksjon og graden av motortrimming, gruppene igjen i klasser etter motorvolumet. De laveste gruppene omfatter produksjonsbiler (serieproduserte biler for gatekjøring) som er mer eller mindre modifisert og trimmet for konkurransebruk på vei og bane eller i terrenget. I høyere grupper finnes sportsbiler og formelbiler spesiallaget for konkurranser. Sportsbiler har lukket kupé med to sitteplasser og overbygde hjul, racerbiler er åpne, énseters biler med frittliggende hjul. Det er også egne grupper for lastebiler til bane- og terrengkonkurranser.

På vei kjøres rally, som består av en rekke fartsetapper med enkeltstart på avsperrede veier, sammenbundet med transportetapper på trafikkert vei. Det arrangeres en årlig VM-serie for rallybiler WRC (World Rally car), hvor blant annet det berømte Monte Carlo Rally inngår. Mindre klasser: Super 1600, Super 2000, RGT og Gruppe R. Det arrangeres også spesielle terreng-rallies med terrengbiler som Rally Dakar.

Bilorienteringsløp ligner transportetappene i rally. Man skal kjøre etter en kjøreordre med riktig gjennomsnittshastighet, og kartleseren er like viktig som føreren. Denne konkurranseformen ble tidligere kalt pålitelighets- og orienteringsløp (PO-løp). I økonomiløp gjelder det å kjøre en viss strekning med minst mulig forbruk av drivstoff, i trafikkløp er hensikten praktisk kjøretrening og å øve førernes kjennskap til trafikkreglene. Rebusløp og turistløp er aktiviteter av mer selskapelig art.

Rallycross kjøres på en svinget og kupert kombinert asfalt- og grusbane med heatstart. Bilcross er en økonomisk rimeligere utgave av rallycross, hvor man bruker eldre biler. På samme baner kjøres også crosskart, en mellomting av gokart og bilcross.

Hastighetsløp på asfaltbane arrangeres for biler i alle grupper. Racerbilene er oppdelt i mange formel-klasser. I eliteklassen Formel 1 arrangeres det en årlig Grand Prix-serie med kåring av verdensmestere sammenlagt både for førere og bilkonstruktører. Den minste formel-klassen er formel K eller karting (se gokart). For sportsbiler er 24 timers-løpet på Le Mans mest kjent. I USA er indycar-biler den fremste racerklassen, men også rundbaneløp med modifiserte standardbiler er utbredt (stockcar-løp).

En spesiell hastighetskonkurranse er dragracing, en akselerasjonsprøve for spesialbiler med enorm motorstyrke. Det gjelder fra stående start å kjøre en rett strekning (1/4 engelsk mil) raskest mulig.

Gjennom bilsportens historie er det også gjort stadige forsøk på å oppnå ny hastighetsrekord. Det ble etterhånden vanskelig å finne racerbaner eller veier som tålte så store hastigheter, og sandstrender, uttørkede saltsjøer og ørkenområder måtte benyttes. Hastigheter over lydens er nådd ved hjelp av reaksjonsmotorer.

Ferdighetskonkurranser på avsperret område omfatter bilslalåm, hvor man skal manøvrere gjennom en svinget bane med plastkjegler raskest mulig, og ferdighetsløp, hvor man skal løse ulike prøver i praktisk kjøreferdighet.

Det første offisielle billøpet i Norge ble arrangert av KNA i 1912 på isen på Bunnefjorden utenfor Oslo. Fra begynnelsen av 1920-årene ble det arrangert bakkeløp, særlig i Korketrekkeren i Oslo (fra 1921 til slutten av 1930-årene). Også isbaneløp var populært i samme periode, blant annet på Gjersjøen i Akershus. Fra 1930 ble landeveisløp i form av PO-løp vanlig, for eksempel Norgesløpet fra 1929. Etter andre verdenskrig var baneløp på travbaner en stor publikumssport frem til rundt 1970. Samtidig utviklet PO-løpene seg mer og mer til rally med fartsprøver på lukkede veier, i Norge Rally Viking (1951–1960), Rally Norge og Rally Vinter. Mellom 1972 og 1987 var rallykjøring forbudt her i landet. I 2007 og 2009 ble en VM-runde i rally arrangert i Norge. På asfaltbane ble det kjørt løp på Gardermoen i 1947–1950, mens den første permanente banen ble åpnet i 1975 i Mo i Rana (Arctic Circle Raceway). Nå er Rudskogen Motorsenter i Rakkestad i Østfold, åpnet i 1990, landets fremste asfaltbane. I Stjørdal og i Våler i Hedmark er det også baner. Det er i tillegg rundt 20 norske rallycross-baner. Lånke-banen i Stjørdal har siden 2014 arrangert den norske runden i Rallycross-VM.

Kongelig Norsk Automobilklub (KNA) ble i 1907 utpekt av FIA til å håndheve det internasjonale sportsreglementet for bilsport i Norge. KNA etablerte Nevnden for Automobilsport i Norge, stiftet 1932 med navneskifte til Norges Bilsportforbund (NBF) 1984. Foruten KNA er også Norsk Motor Klubb (NMK), Norges Automobil-Forbund (NAF) og andre mindre klubber representert i NBF. Forbundet utdeler lisens til bilsportsutøvere.

Det største navnet i norsk bilsport er Petter Solberg, som vant VM i rally 2003 og VM i rallycross i 2014 og 2015. Hans bror Henning Solberg har også kjørt mange VM-runder. Monte Carlo Rally ble i 1955 vunnet av Per Malling og Gunnar Fadum. I 1958 ble Leif Vold-Johansen og Finn H. Kopperud nr. 3, og Vold-Johansen har deltatt nesten 40 ganger i dette løpet. Kjente norske rallykjørere er også Greta Molander, brødrene Hans og Arne Ingier, John Unnerud, Trond Schea, som også vant mange baneløp, Kjell Gudim, Monty Karlan (kartleser), John Haugland, Erik Aaby og Per Engseth, også kjent fra rallycross.

I baneløp var Eugen Bjørnstad berømt som racerkjører i 1930-årene, senere har Stener Svartrud, Birger Dyrstad, Harald Huysman, Tommy Rustad og Stian Sørlie utmerket seg. Huysman vant EM i den minste formel-klassen (Formel Ford) 1984. I rallycross er Martin Schanche en berømt kjører med sine fem EM, Egil Stenshagen har også to EM. Torgjer Kleppe vant EM-gull og VM-sølv i gokart 1983. I dragracing satte Liv Berstad flere europeiske rekorder, mens Tore H. Bratlie og Gunnar Kittilsen har vært de største navnene i isbaneløp og bakkeløp.

På 1990- og 2000-tallet har norske bilsportutøvere gjort det best i rally og rallycross. I rallycross har både Ludvig Hunsbedt, Eivind Opland og Sverre Isachsen tatt flere europamesterskap hver, og Norge har stadig fått fram nye talenter innen denne stadig mer populære motorsportsklassen. Vi kan nevne Andreas Bakkerud, Ole Christian Veiby, Tord Linnerud, Alexander Hvaal og Thomas Bryntesson. I tillegg må vi nevne den "gamle" asfalt-raceren Tommy Rustad, som ble europametser i 2015. Også i rally har norske utøvere gjort seg meget bemerket de siste årene. Petter Solberg er selvfølgelig en stor stjerne i norsk motorsport, i tillegg til yngre vinnere som Andreas Mikkelsen.

I asfalt-racing er det foreløpig litt lenger mellom triumfene. Den som har kommet lengst på asfaltbaner er Dennis Olsen, som med glimrende resultater i blant annet Porsche Supercup, har oppnådd å bli fabrikkfører for Porsche.

Talenter finnes, som for eksempel Dennis Hauger, som etter 2017-sesongen ble tatt opp av Red Bulls Junior-team, etter å ha imponert i gokart. Mange Formel-1 stjerner har fulgt denne ruten til Formel 1, som Sebastian Vettel, Daniel Ricciardo og Max Verstappen.

• Hastighetsrekorder med bil

• Norsk Motor Klubbs nettsider
• Norges Bilsportforbunds nettsider
• Norsk Bilsportshistorie med utøveres resultater gjennom tidene
• Ulike grener innen norsk bilsport hos Norges Bilsportforbund