basilikum

Planten er en ettårig urt som blir opptil 50 centimeter høy. Bladene kan være skarpt grønne, gulgrønne eller rødlilla, ovale med spiss. Blomstene er små, hvite eller rosa og sitter i kranser ved bladfestet.

Basilikum er en tradisjonell urt i mange land, spesielt i Middelhavsområdet og i Thailand. Det er oftest bladene som brukes i matlaging, men noen steder brukes også frø.

Basilikum brukes i sauser, spesielt tomatsauser og pesto, den brukes til bønner, ris, pasta, kylling, fisk, gryteretter, grønnsaksretter og egg. Bladene gjør seg også i salater og fruktsalat. Urten passer godt sammen med for eksempel hvitløk, sitron, olivenolje og tomater.

Det finnes mer enn hundre forskjellige typer basilikum. Den vanligste arten er Ocimum basilicum, som også er den vanligste i Norge.

• Andre arter er Ocimum sanctum eller Ocimum tenuiflorum (hellig basilikum, også kalt tulsi) som er en art fra India og Sørøst-Asia, med kraftig smak som minner om kryddernellik.
• Ocimum canum(tidligere Ocimum americanum) har afrikansk og asiatisk opprinnelse og en sitronaktig smak.
• Ocimum citriodorum har også afrikansk og asiatisk opprinnelse og en sitronaktig smak.
• Ocimum kilimandscharicum har afrikansk opprinnelse og en kamferliknende smak.
• Ocimum gratissimum er flerårig og blir også kalt trebasilikum. Den blir opptil to meter høy og har kraftig kryddernelliklukt.
• Ocimum suave er en annen form for flerårig trebasilikum, opprinnelig fra India og Afrika. Ocimum minimum, buskbasilikum, regnes ofte som en dvergvariant av vanlig basilikum.

En japansk basilikumliknende urt, tidligere kalt Ocimum crispum, er nå klassifisert som Perilla frutescens, se perilla.

Basilikum kalles på norsk også for basilik og kongeurt.

Urten kan også dukke opp i oppskrifter eller asiatiske matbutikker under navn som:

• tulsi eller tulasi (hellig basilikum, India),
• kemangi (sitronbasilikum, Malaysia)
• horapa (thaibasilikum med anissmak, Thailand)
• manglak (sitronbasilikum, Thailand).

Navnet basilikum kommer fra gresk «basileus» som betyr konge, og urten regnes som «urtenes konge». Urten har en lang historie som kulturplante og er omtalt i Ebers-papyrusrullene (medisinsk dokument som omhandler urter fra oldtidens Egypt, cirka 1500 før vår tidsregning). I Egypt ble basilikum brukt blant annet ved balsamering sammen med andre sterkt duftende planter. Urten ble ofte forbundet med døden, men skulle samtidig være stimulerende for kjærligheten.

Også i Norge har basilikum lange tradisjoner, og allerede på 1600-tallet sto basilikumfrø på bestillingslistene til gartnerne på Akershus festning.

Innen folkemedisinen var basilikum kjent for å virke beroligende, og den ble blant annet brukt mot hysteri hos kvinner og til å løse opp muskelspenninger. Basilikum skal også skjerpe appetitten og virke gunstig på fordøyelsen. I tillegg ble den benyttet til å fordrive det onde.

Basilikum ble tidligere brukt i sårsalve, i øyevann og mot snue.

• krydder
• leppeblomstfamilien