DNA-oppbygning
Modell av DNA som viser molekylets vindeltrappstruktur, med basepar som utgjør trinnene. Trappens sider utgjøres av sukkerfosfat – «ryggraden» – mens ett trinn består av to baser, enten adenin og thymin eller cytosin og guanin som er forbundet med hverandre gjennom hydrogenbindinger.
DNA-oppbygning
Av /Kunnskapsforlaget.

Basepar er innen biokjemien og genetikken de grunnleggende enhetene som kobler sammen og stabiliserer de to DNA-trådene i DNA-dobbel-heliksen.

De fire basene adenin (A), tymin (T), cytosin (C) og guanin (G) er organiske forbindelser rike på nitrogen som er bundet til hverandre med hydrogenbindinger. Basene er forbindelser som heter nukleotider, og et nukleotid består av én av basene (A, T, C eller G) koblet på et sukkermolekyl, som igjen er koblet på en fosfatgruppe.

På grunn av basenes kjemiske struktur er baseparingene vanligvis:

Basepar som måleenhet

Basepar brukes som en måleenhet for størrelsen på ett gen. Da DNA-tråden er komplementær er det derfor ikke er nødvendig å beskrive rekkefølgen på nukleotidene på mer enn en av trådene. Slik tilsvarer antallet nukleotider (nt) i en DNA-tråd antallet basepar.

Antallet basepar i for eksempel det humane genomet er omtrent 3,2 milliarder basepar. Det er derfor laget måleenheter som gjør at det er enklere å forholde seg til det store antallet nukleotider eller basepar når man skal undersøke og beskrive størrelsen på blant annet enkeltgener. Måleenheten kilobasepar (kb) tilsvarer 1000 basepar, måleenheten megabasepar (Mb) tilsvarer en million basepar og måleenheten gigabasepar (Gb) tilsvarer en milliard basepar.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg