astronaut

Astronaut er en romfarer. Betegnelsen brukes i store deler av verden om personer som har vært mer enn 100 kilometer over Jordens overflate.

I Russland brukes uttrykket kosmonaut, der kosmo kommer fra det greske ordet kosmos, «univers», og i Kina taikonaut, der taiko er fra det kinesiske ordet taikong, «rommet».

Det finnes flere typer astronauter: de som fører et romfartøy; forskere og ingeniører som skal utføre spesielle undersøkelser, eksperimenter eller observasjoner; og folk som kun er passasjerer, for eksempel romturister.

For pilotene kreves vanligvis allsidig flyvererfaring med mange flytimer i høyverdige militærfly, i enkelte tilfeller også militær prøveflyverbakgrunn. De som skal utføre spesielle undersøkelser, eksperimenter eller observasjoner, må vanligvis ha spesialkompetanse på høyt nivå, og omtales, i NASA-terminologi, som ferdsspesialister eller nyttelastspesialister.

For alle kreves en helse god nok til å tåle belastninger kroppen utsettes for under oppskytning, kortere eller lengre perioder av vektløshet og tilbakevending/landing. Helsekravene er strengest for pilotene, og det er dessuten vanlig med krav når det gjelder alder, høyde og vekt.

Astronautyrket er ettertraktet, og det melder seg ofte tusenvis av søkere etter annonsering av uttak. Uttaksprosedyrene er velprøvde og grundige, men det dreier seg også om betydelige utfordringer, forvaltning av store verdier, prestisje og mediefokusering.

De som blir tatt ut, må først gjennom grunnleggende trening, deretter spesialtrening for en bestemt ferd eller et spesielt oppdrag. Denne treningen omfatter «virtual reality»-hjelpemidler og opphold i store vanntanker for å simulere ulike operasjoner. Med planer om utforskning av Månen får astronauter i økende grad også trening i geofysisk undersøkelsesmetodikk. I Den europeiske romorganisasjonen (ESA) gjøres dette gjennom treningsprogrammet PANGEA.

Ofte kan det gå lang tid mellom uttaket til astronautkandidat og en anvist ferd. For den svenske (og halvt norske) ESA-astronauten Christer Fuglesang, som var den første skandinaven i rommet, gikk det nesten 15 år fra uttaket til den første ferden fant sted.

Det er vanlig at betegnelsen astronaut brukes om en person fra uttaket og så lenge hen lever, men det mest korrekte er astronautkandidat fra uttaket til første ferd, deretter astronaut mens vedkommende er i aktiv tjeneste. Senere er man tidligere astronaut.