aprikos – Store norske leksikon

Aprikosfrukter på aprikostreet.

Av zoyas2222/Shutterstock.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Global produksjon av aprikos (tonn), 1961-2021

1961	1317607
1962	1087534
1963	1318117
1964	1291201
1965	1362005
1966	1268849
1967	1562896
1968	1532289
1969	1618039
1970	1630277
1971	1475632
1972	1508780
1973	1701975
1974	1719960
1975	1546572
1976	1790840
1977	1517020
1978	1534821
1979	1505945
1980	1734556
1981	1860438
1982	1869665
1983	2003532
1984	1987417
1985	2028885
1986	2079897
1987	1895085
1988	2221037
1989	2401631
1990	2189110
1991	2027540.88
1992	2482842.93
1993	2296008.99
1994	2516531.44
1995	2088707.23
1996	2563254.57
1997	2404556.03
1998	2500417.83
1999	2641406.87
2000	2863010.09
2001	2641008.5
2002	2616307.45
2003	2891451.72
2004	2784214.3
2005	3625967.69
2006	3462296.69
2007	3294151.69
2008	3685125.53
2009	3756410.34
2010	3303442.78
2011	3811997.27
2012	3861766.46
2013	4089752.6
2014	3341007.96
2015	3952485.84
2016	4201365.89
2017	4789360.83
2018	3890828.95
2019	4051543.07
2020	3717003.35
2021	3578412.14

Kilde: FAOSTAT

Aprikos er navnet på frukten og treet til flere arter i kirsebærslekta. Det finnes mange kultursorter med saftige, gulrøde og fløyelshårete frukter som spises friske, hermetisk eller tørket.

Faktaboks

Uttale: aprikˈos
Etymologi: av latin praecocium, ‘tidlig modnet (fersken)’
Vitenskapelig navn: Prunus armeniaca
Beskrevet av: Carl von Linné
Årlig global produksjon: 3,6 millioner tonn (2021)

Aprikos stammer fra Vest– og Sentral–Asia og har blitt dyrka i middelhavsområdet sidan det første århundre evt. Aprikosen dyrkes nå mest i Sør–Europa, USA, Sør–Afrika og Øst–Asia.

I Norge dyrkes aprikos i veksthus. I Norge kan tidlige sorter kan plantes som spalier på særlig gunstig vokseplass sør i landet til Oslo og i de indre fjordene på Vestlandet.

Beskrivelse

Aprikos er et løvfellende tre som blir opptil 12 meter høyt. Bladene er ovale, fint sagtannete med spiss tupp og 5–9 cm lange.

Blomstene er hvite til rosa med fem kronblader og sitter enkeltvis eller sammen i par.

Frukten er en gul, rund til eggformet steinfrukt med fløyelsaktig skall. Den er rundt 2–3 cm i diameter og inneholder én stein.

Ulike sorter aprikos

Det finnes flere beslektede arter som kalles aprikos.

Vanlig aprikos

Vanlig aprikos (Prunus armeniaca) er hjemmehørende i Sentral- og Øst-Asia. Frukten er gul til guloransje, eggformet og 3–5 cm i diameter. Hunza-aprikoser, fra Hunzadalen i Pakistan, er en variant av vanlig aprikos, men fruktene får henge på trærne til de tørker før de høstes, og får da en intens, søt smak.

Alpeaprikos

Briançonaprikos eller alpeaprikos (Prunus brigantina) vokser naturlig i Frankrike og Italia, og er den eneste aprikosarten som er hjemmehørende i Europa. Fruktene er gule til rødoransje, noe mindre enn vanlig aprikos og har glatt skall, i motsetning til andre aprikosarter, som har fløyelsaktig skall.

Av kjernene produseres matolje som brukes i det franske kjøkken og kalles huille des marmottes.

Mandsjuriaaprikos

Mandsjuria-aprikos (Prunus mandshurica) er hjemmehørende i Mandsjuria i Nordøst-Kina og Korea. Treet er mer kuldetolerant enn andre aprikosarter. Fruktene er små og gule til rød – oransje.

Japanaprikos

Japanaprikos eller kinaplomme (Prunus mume) er hjemmehørende i Sør-Kina. De kalles både plomme og aprikos, men er nærmest beslektet med aprikos. Frukten er gul til rødoransje og 2–3 cm i diameter.

Sibiraprikos

Sibiraprikos (P. sibirica) er hjemmehørende i Nordøst-Asia. Fruktene er små og rødoransje. Fruktlaget er tynt og de dyrkes i mindre ut – strekning enn andre aprikoser.

Dyrking og produksjon

Global produksjon av aprikos, 1961-2021

1961	1317607
1962	1087534
1963	1318117
1964	1291201
1965	1362005
1966	1268849
1967	1562896
1968	1532289
1969	1618039
1970	1630277
1971	1475632
1972	1508780
1973	1701975
1974	1719960
1975	1546572
1976	1790840
1977	1517020
1978	1534821
1979	1505945
1980	1734556
1981	1860438
1982	1869665
1983	2003532
1984	1987417
1985	2028885
1986	2079897
1987	1895085
1988	2221037
1989	2401631
1990	2189110
1991	2027540.88
1992	2482842.93
1993	2296008.99
1994	2516531.44
1995	2088707.23
1996	2563254.57
1997	2404556.03
1998	2500417.83
1999	2641406.87
2000	2863010.09
2001	2641008.5
2002	2616307.45
2003	2891451.72
2004	2784214.3
2005	3625967.69
2006	3462296.69
2007	3294151.69
2008	3685125.53
2009	3756410.34
2010	3303442.78
2011	3811997.27
2012	3861766.46
2013	4089752.6
2014	3341007.96
2015	3952485.84
2016	4201365.89
2017	4789360.83
2018	3890828.95
2019	4051543.07
2020	3717003.35
2021	3578412.14

Kilde: FAOSTAT

Trær fra Prunusslekta dyrkes i hele den tempererte sonen, først og fremst for sine velsmakende frukter, men er også populære i parker og hager for sin vakre blomstring tidlig om våren, med et vell av hvite til mørk rosa blomster.

Anvendelse og smak

Aprikoser er søte og aromatiske, men fruktkjøttet er ofte litt tørt. De ulike artene og variaantene brukes mer eller mindre på samme måte.

Fruktene kan spises naturell, men er vel så vanlige tørket. I kjøkkenet brukes de til marmelade, i kaker, desserter og til å smaksette likør.

Tørkete aprikoser må bløtlegges og kokes før bruk, og har en kraftig, søt smak. De kan brukes i chutney, pickles, sauser, curry- og gryteretter, desserter og kaker.

Kjernene smaker omtrent som mandler, men brukes først og fremst til framstilling av matolje.

Innhold

Frukten

Aprikosfrukten inneholder mye karoten, det vil si forløperen til vitamin A (250 μg retinolekvivalenter per 100 g i frisk frukt og 600 i tørket). Aprikos inneholder også oksalsyre.

Kjernen

Kjernene inneholder en fet olje som brukes til forfalskning av mandelolje. Aprikoskjerner brukes også i produksjon av marsipan i tillegg til eller som erstatning for mandler.

Kjernene inneholder blåsyre, som hos alle Prunusarter, og bør ikke inntas i store mengder.

Systematikk

Nivå	Vitenskapelig navn	Norsk navn
Rike	Plantae	planteriket
Rekke	Magnoliophyta	blomsterplanter, dekkfrøingar, dekkfrøete planter
Klasse	Eudicots	tofrøbladete planter
Orden	Rosales	roseordenen
Familie	Rosaceae	rosefamilien
Slekt	Prunus	kirsebærslekta
Art	Prunus armeniaca	aprikos

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Historie

Aprikos er en svært gammel kulturplante og har blitt dyrket i Kina i over 4000 år. Treet kom til Europa (middelhavsområdet) via Persia og Armenia rundt begynnelsen av vår tidsregning. Nøyaktig opprinnelsessted er noe uklart da utbredt dyrking over lang tid har ført til forvilling og naturalisering over store områder.

Les mer i Store norske leksikon

rosefamilien

Faktaboks

Vitenskapelig navn: Prunus armeniaca
Artsdatabanken-ID: 145620
GBIF-ID: 7818643

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Kirsebærslekta

Unni Vik

Førsteamanuensis, OsloMet – storbyuniversitetet