aldersbestemmelse (dyr)
Husdyr
Tannskiftet til dyrene gir det sikreste holdepunktet for å kunne angi alder.
Hest
Hos hest foregår tannskiftet etter et bestemt mønster fra dyrene er 2,5 til 4,5 år gamle. Når tannskiftet er komplett, må hesten derfor være minst cirka 5 år gammel. Hos de fleste hester opptrer det senere en fure (Galvayns fure) utvendig på overkjevens hjørnetenner. Den begynner å komme til syne i ti års alderen og er nådd cirka halvveis ned i 15–16 års alderen. Men dette tegnet er mer usikkert.
Ku
Hos ku foregår tannskiftet når kua er 2,5 til 3,5 år gammel. Når tannskiftet er komplett, må kua derfor være minst cirka 4 år. Hos eldre dyr kan graden av slitasje på tennenes tyggeflater gi visse holdepunkter for alderen.
Vilt
Den sikreste måten å bestemme alderen på vilt er å sage av en fortann og studere årringene i et mikroskop. Ved å telle antall årringer vil man finne fram til den riktige alderen.
En rask metode for aldersbestemmelse hos hjortedyr er å se på tannslitasje, men det krever en viss erfaring. Slitasjen varierer mye alt etter det miljø dyret lever i og valg av føde. Kalver og ettåringer er ganske lette å bestemme alderen på. Kalver har ennå ikke fått alle sine permanente tenner. For eksempel har en elgkalv bare fire kinntenner; en fjorårskalv seks (de tre fremste tennene er mye lysere). Rådyret har i sitt første leveår som regel fem kinntenner i hver halvdel av underkjeven, mens eldre dyr har seks.
For en elgjeger kan det under jakten oppstå situasjoner hvor det er viktig å avgjøre alderen på det felte dyret. Den sikreste måten er å studere kinntennene nøye. En årskalv har om høsten som regel fire kinntenner i hver kjevehalvdel, hvor de tre fremste er melketenner. En fjoråring og eldre dyr har om høsten seks kinntenner. Fjoråring kan skilles fra eldre dyr ved å se nærmere på de tre fremste kinntennene. Hvis fjoråringen er normalt utviklet, har den nå mistet de tre melketennene. Disse er blitt erstattet med nye, lyse kinntenner. Hos eldre elger har alle kinntennene en mørkere farge.
Rype
Hos rypekylling er de to ytterste svingfjærene hvite fra første stund, de åtte indre er brune, men felles etter hvert innenfra, og hvite vokser ut. Fjær nr. 2 og nr. 3 utenfra har derfor ulik bakgrunn hos en ung rype. Ofte er fjær nr. 2 hos en ung rype om høsten spissere og har noe mer svarte flekker enn fjær nr. 3, mens fjær nr. 2 og 3 hos en eldre rype er nesten like.
Voksne ryper har et kraftigere nebb enn ungfugler.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.