Zhuangzi

Lite er kjent om Zhuangzi utover det som står i hans egen tekst. Ettersom teksten i stor grad består av fiktive fortellinger, er det vanskelig å si noe sikkert om ham som historisk person.

I historikeren Sima Qians biografi fra 200-tallet står det at han var en laverestående tjenestemann i Song-staten i de krigende staters tid. Han skriver at Zhuangzi var kritisk til konfutsianismen og mohismen, og var sterkt påvirket av Laozi. En av hans venner, Huizi, arbeidet under Kong Hui av Liang (390–319 fvt.), og han selv avslo et jobbtilbud om å bli statsminister fra Kong Wei av Chu (død 329 fvt.) På bakgrunn av dette regner man med at Zhuangzi var aktiv på 300-tallet fvt.

Sima klassifiserte Zhuangzi sammen med Laozi som de to grunnleggerne av den filosofiske daoismen (daojia). Selv om det er likheter mellom de to filosofene, er dette en forenkling og gir et for snevert bilde av filosofien. Zhuangzi selv ville også mest sannsynlig ha motsatt seg en slik kategorisering, da språklige kategorisering er et av hindrene for menneskelig frihet.

Teksten Zhuangzi ble redigert, organisert og kommentert på av filosofen Guo Xiang (252–312 evt.). Dette er den eldste utgaven av teksten som er kjent, selv om Guo levde omtrent 600 år etter Zhuangzi skal ha levd. Guo delte teksten i tre deler:

• Kapitlene 1 til 7 kalles «de indre kapitlene» og regnes som den eldste, muligens knyttet direkte til Zhuangzi selv. Disse inneholder et rimelig ensartet budskap om fenomeners relativitet, kritikk av språk og konvensjonell kunnskap, og transformasjoner av mennesker, dyr og fantastiske vesener.
• Kapitlene 8 til 22 kalles «de ytre kapitlene». Sinologen og filosofen Angus Graham mener at de fleste av disse kapitlene ble skrevet senere av personer tilknyttet Zhuangzi-skolen. De fire første av disse kapitlene ble mest sannsynlig skrevet av samme person.
• Kapitlene 23 til 33 kalles «de blandede kapitlene» fordi de inneholder materiale som er mest forskjellig fra de indre kapitlene. Her ser vi spesielt påvirkning fra den individualistiske Yang-skolen og synkretistiske strømninger.

Zhuangzi er en mangefasettert tekst. Den består av vitser, anekdoter, fabler, fiktive dialoger, paradokser og mye annet. Den er kritisk til språk og språklige forsøk på å formulere entydige sannheter, og den undergraver ofte forventninger hos leseren. Teksten kan derfor virke forvirrende og ustrukturert. Allikevel består teksten av et knippe sentrale temaer. Det følgende er i hovedsak basert på de indre kapitlene.

Zhuangzi er i bunn og grunn opptatt av hvordan man skal leve livet sitt. Til spørsmål om hva som er riktig og galt å gjøre svarer Zhuangzi at det ikke finnes noe svar, i hvert fall ikke i absolutt forstand. Dette er fordi all kunnskap, all etikk, alle samfunnsstrukturer og alle andre faste holdepunkt i tilværelsen fundamentalt sett både er begrensede og begrensende. De er begrensede fordi de er formulert av mennesker i konkrete situasjoner og med begrenset erfaring og kunnskap. De er begrensende fordi troen på at det virkelig finnes endelige svar begrenser måtene man kan leve og oppleve verden på. Ekte frihet oppnås kun ved å tre ut av samfunnet og ved å lære naturens endringer å kjenne.

Zhuangzis filosofiske prosjekt handler om å bryte ut av det begrensede og nå spontanitet og frihet. Men denne friheten kommer ikke spontant – den er noe man må tilegne seg. Dette skjer blant annet gjennom fantasi og øvelse. De to historiene som er gjengitt nedenfor illustrerer disse aspektene av filosofien.

Zhuangzi har hatt stor påvirkning på kinesisk og øst-asiatisk kultur og religion. Eneboer-idealet blant konfutsianske lærde som av moralske grunner valgte å tre ut av samfunnet, var inspirert av Zhuangzis filosofi. Bruken av anekdoter og humor i zen-buddhistiske tekster har også tydelige paralleller med Zhuangzi.

• Taoismen
• Laozi
• Tao te ching
• Kinas historie
• Yin og Yang