Plassering
Wisconsin.
Wisconsin, forkortet WI og Wis., er en delstat i USA i Midtvesten, vest for Michigansjøen. Delstaten har et totalt areal på 145 436 km2 og har 5 893 718 innbyggere (US Census, 2020). Hovedstaden er Madison.
Navnet Wisconsin er et ojibwa-språklig navn, tidligere stavet Ouisconsin og Misconsing, 'gressbevokst sted' eller 'åmot'. Delstaten er også kjent som The Badger State, 'Grevlingstaten'.
Den nordlige delen tilhører det kanadiske grunnfjellsskjold. Den sørvestlige delen har ikke vært nediset, men ellers er Wisconsin et bølgende sletteland med svære morenemasser og mange sjøer og myrer. Størstedelen har avløp gjennom Wisconsin River, Chippewa og andre bielver til Mississippi, som danner vestgrensen. Klimaet er kontinentalt: Madison har 23 °C middeltemperatur i juli, –8 °C i januar og 790 mm nedbør.
Av innbyggerne er 80,2 prosent regnet som hvite, 6,8 prosent afroamerikanere, 7,5 prosent hispanics, 3,2 prosent asiater og 1,2 prosent urfolk (US Census, 2020). Delstaten domineres av tyskere og skandinaver, med sterke islett av polsk og britisk bosetting.
70,2 prosent av befolkningen bor i byer (2010). De største byene er Milwaukee, hovedstaden Madison, Green Bay, Kenosha og Racine. Største institusjon for høyere undervisning er University of Wisconsin (grunnlagt 1849) med hovedsete i Madison og 26 avdelinger andre steder i delstaten. Viktigste kirkesamfunn er katolikker og protestanter.
Wisconsin sender to senatorer og åtte representanter til den føderale kongressen i Washington D.C.
Wisconsin stod i 2021 for 1,56 prosent av USAs samlede brutto nasjonalprodukt, noe som plasserer dem i øvre midtsjikt av statene i USA (U.S. Department of commerce, 2021).
Produksjonen av meieriprodukter er større enn i noen annen stat, og jordbrukssamvirket er godt utbygd. Det dyrkes særlig mais, havre og høy; dessuten poteter, hvete, tobakk, bygg, grønnsaker og bær. Antall gårdsbruk har gått ned og størrelsen har økt de senere år; cirka 30 prosent av arealet er dyrket mark.
Store deler av de nordlige områdene er dekket av skog; treslag som gran og bjørk gir grunnlag for en omfattende sagbruks- og treforedlingsindustri. Tungindustrien er vel utviklet, med betydelig maskin- og bryggeriindustri i Milwaukee-området. For øvrig dominerer næringsmiddel- og elektroteknisk industri. Viktigste bergverksprodukter er sand, grus, bygningsstein, marmor og sink. En rekke havner ved Great Lakes anløpes av havgående skip gjennom St. Lawrence Seaway. Stor turisttrafikk, spesielt av jegere og sportsfiskere.
Det har bodd mennesker i området vi i dag kjenner som Wisconsin i rundt 12 000 år. Asiatiske folkegrupper hadde innvandret over en landbro hvor Beringstredet nå ligger. Senere utviklet disse kulturene seg til mer permanente bosetninger. Det er funnet en rekke jord- og gravhauger ved hovedstaden Madison som forteller om eldre menneskelig aktivitet. Ved tiden da europeiske nybyggere ankom området hadde en rekke amerikanske urfolk tilhold her. Det finnes fortsatt elleve statlig anerkjente amerikanske urfolkegrupper (stammer) i Wisconsin. Disse er knyttet til folkegruppene Ojibwe, Menominee, Ho-Chunk og Potawatomi.
Wisconsin ble besøkt av franske handelsmenn og misjonærer fra 1634. Området ble avstått til Storbritannia i 1763. I 1783 kom det til USA og ble en del av Northwest Territory som kongressen opprettet i 1787. I 1836 ble Wisconsin organisert som eget territorium, før det ble opptatt i unionen som den 30. staten i 1848.
Staten opplevde deretter en betydelig vekst, ikke minst på grunn av innvandring fra Tyskland og Skandinavia. Wisconsin har fremstått som en liberal og progressiv stat politisk og var sentrum for Progressive Party i mellomkrigstiden.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.