Walt Whitman

Walt Whitman var en amerikansk lyriker, fra Long Island i New York. Etter noen få års skolegang kom han i boktrykkerlære, og arbeidet senere blant annet som journalist og redaktør av en rekke tidsskrifter og aviser.

Den første utgaven av hans hovedverk, Leaves of Grass, kom ut på eget forlag i 1855. Diktsamlingen, som ble innledet med det kjente Song of Myself (norsk gjendiktning ved Per Arneberg, 1947), ble lite påaktet. Gjennom hele sitt liv arbeidet han med Leaves of Grass, dels ved å revidere tidligere dikt og dels ved å legge til nye avsnitt, helt frem til siste utgave i dødsåret 1892.

Under den amerikanske borgerkrigen arbeidet Whitman frivillig som hjelpearbeider ved feltsykehus, senere var han sekretær ved forskjellige regjeringskontorer i Washington. I 1873 ble han rammet av slag og flyttet da til Camden, New Jersey, der han levde resten av livet.

Det har alltid stått strid om Whitmans stilling som dikter, men det er vanskelig å frakjenne ham plassen som en av de mest betydelige, innflytelsesrike og særpregede lyrikere i amerikansk litteratur. Med sin frie form brøt han radikalt med alle etablerte tradisjoner. Hans panteisme og mystiske tro på alle tings sammenheng og enhet viser hans nære slektskap med Ralph Waldo Emerson og transcendentalistene.

Av Whitmans mest kjente dikt kan nevnes:

• Crossing Brooklyn Ferry
• Out of the Cradle Endlessly Rocking
• When Lilacs Last in the Dooryard Bloom'd
• There Was a Child Went Forth
• Passage to India.

Prosaarbeider er Specimen Days and Collect (1882), blant annet om opplevelsene under borgerkrigen, Democratic Vistas (1871), en hyllest til demokratiet og individualismen og en kritikk av amerikansk materialisme i tiden etter krigen.

Complete Writings ble utgitt i ti bind i 1902.