Sven Anders Hedin

Den første (fra 1893 til 1897) gikk over Pamir og Øst-Turkestans sandørken, derfra til innsjøen Lop Nor og videre over Tibets høyslette og det nordlige Kina frem til Peking. Reisen har han skildret i En färd genom Asien 1893 til 1897 (1898).

Fra 1899 til 1902 dro han gjennom Turkestan og Tibet, der han kartla detaljert elven Tarims løp og undersøkte Lop Nor. Han skildret denne ferden i Asien, tusen mil på okända vägar (2 bind, 1903).

I 1905 til 1908 undersøkte Hedin Tibets ukjente deler i sørvest. Han fant hovedkildene til Indus og Brahmaputra og nådde fjellkjeden Transhimalaya. Om denne reisen skrev han Transhimalaya (1909 til 1912) og Över land till Indien (1910).

Sin største Asiaferd foretok Hedin fra 1927 til 1933, da en del av Sentral-Asia ble inngående gransket. En nøyaktig kartlegging ble utført og klimaforholdene klarlagt. I tilslutning til denne reisen dro Hedin med oppdrag fra den kinesiske regjering gjennom ørkenen Gobi for å studere muligheten for anlegg av bilveier langs den gamle karavaneveien (Silkeveien). Denne eventyrligste av alle Hedins ferder er skildret i Stora hästens flykt, Sidenvägen og Den vandrande sjön (1935 til 1937).

Hedin var en ivrig forsvarsvenn. Han kjempet bittert mot Norges standpunkt under unionskampene og var Fridtjof Nansens viktigste motstander under pressekampanjen i verdenspressen etter unionsoppløsningen.

Under første verdenskrig inntok Hedin et ytterliggående tyskvennlig standpunkt og besøkte de tyske frontene. Hedin stilte seg positivt til nazismen og drev en sterk propaganda for Tyskland også under andre verdenskrig.

Foruten de nevnte reiseskildringer utga Hedin store vitenskapelige beretninger om sine ferder. I 1926 kom en stor bok om Adolf Erik Nordenskiöld, og i 1950 Hedins erindringer, Stormän och kungar. Hedin ble adlet i 1902, og ble medlem av Svenska Akademien i 1913.

• Asia
• Asias historie
• oppdagelsesreiser
• Sentral-Asia

• Wennerholm, Eric: Sven Hedin : en biografi, 1978, isbn 91-0-043621-6