Saudi-Arabia

Saudi-Arabia dekker om lag 4/5 av Den arabiske halvøy, med kyst mot Rødehavet og Persiabukta; oljeforekomstene finnes i øst. Høylandet og kysten i vest domineres av Hijaz, med de hellige byene Mekka og Medina. De sentrale innlandsområdene omfatter det historiske Najd, som er hjemstedet til Saud-dynastiet; et tørt platå dekket av lava og grus og sandørkenen Rub al-Khali. I sørvest ligger Asir med Jabal Al-Soudah som det høyeste fjellet på 3015 meter over havet.

Saudi-Arabias er et av verdens tørreste områder, og landet har ikke bestandige forekomster av overflatevann. Mangel på ferskvann begrenser bosetting og næringsliv, og vegetasjonen er derfor sparsom.

Store rovdyr, som leopard, steinbukk, stripehyene, ulv og ørkengaupe er langt på vei utryddet. En rekke mindre pattedyr finnes, inklusive sandkatt, gullsjakal og ørkenrev. Gnagere og reptiler er utbredt. Nærmere 500 fuglearter er observert.

• Les mer om Saudi-Arabias geografi, klima i Saudi-Arabia, dyreliv i Saudi-Arabia og planteliv i Saudi-Arabia.

Saudi-Arabias befolkning er i hovedsak arabere, med et stort antall gjestearbeidere. Gruppen søkes redusert ved å trekke en større del av den innfødte saudiske befolkning inn i arbeidslivet. Saudi-Arabia er en velferdsstat med høye fødselstall og lav dødelighet; derav forholdsvis høy folketilvekst og lav gjennomsnittsalder, noe som innebærer et voksende behov for sysselsetting. Cirka 82 prosent av befolkningen bor i byer.

Saudi-Arabia er arnestedet for islam, og samfunnet er på de fleste områder regulert i tråd med en streng fortolkning av islamsk lov og skikk, basert på sharia-lovgiving. Praksisen medfører kroppslig avstraffelse, inklusive dødsstraff for flere forbrytelser, og streng regulering av kvinners opptreden utenfor familien.

Offisielt er hele befolkningen muslimsk, men med gjestearbeidere finnes flere religioner. Cirka 85–90 prosent av saudierne er sunnier.

• Les mer om Saudi-Arabias befolkning, religion i Saudi-Arabia og kvinners rettigheter i Saudi-Arabia.

Saudi-Arabia er et absolutt monarki, styrt av en konge. Landet har ingen skrevet forfatning, og styres i tråd med Koranen og sharia-lovgivningen. Al Saud-dynastiet grunnla staten som det oppkalte etter seg, og har beholdt makten.

Kongen må nedstamme fra statens grunnlegger, ibn Saud, og utpekes av det kongelige råd. Han utnevner regjeringen, som vesentlig består av familiemedlemmer, og er samtidig statsminister og leder et ministerråd (Majlis al-Wuzara).

Saudi-Arabia har intet sentralt folkevalgt organ, men har siden 1993 en nasjonalt konsultativ forsamling (Majlis al-Shura) med 150 medlemmer som utnevnes av kongen og har begrenset innflytelse. 20 prosent av medlemmene er kvinner. Politiske partier og organisasjoner er ikke tillatt. I 2005 ble det for første gang avholdt valg til kommunale råd med begrenset innflytelse, og fra 2015 har kvinner stemmerett. Ved lokalvalget i 2015 fikk Saudi-Arabia sine første kvinnelige folkevalgte. Den politiske makten ligger i de indre sirkler av kongehuset. Presteskapet har historisk hatt betydelig politisk innflytelse, selv om denne er blitt noe svekket i senere år.

Saudi-Arabia er medlem av FN og FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken, for øvrig av blant annet Arabiske liga, Golfrådet og Organisasjonen av oljeeksporterende land (OPEC).

• Les mer om Saudi-Arabias politiske system og Saudi-Arabias forsvar.

Saudi-Arabias historie er nært knyttet til framveksten og spredningen av islam, fra religionens arnested i Mekka. Før dette var området dels preget av handel ved kysten og nomadisk levesett i innlandet – og har vært befolket i flere tusen år. Dagens stat ble grunnlagt i 1932 som den tredje statsdannelse etablert av huset Al Saud. Før dette var landet en del av det osmanske riket, og Saud-dynastiet erobret makten gjennom støtte fra religiøse ledere og militær erobring.

Saudi-Arabia ble aldri formelt kolonisert, men var gjennom avtaler under britisk beskyttelse og innflytelse. Etter andre verdenskrig søkte kongehuset samarbeid med USA, knyttet til utvinning av olje. Saudi-Arabia har deretter vært en av Vestens – og særlig USAs – allierte i Midtøsten hvilket er en av årsakene til opposisjon mot kongehuset fra radikalt islamsk hold. Motstanden ble styrket etter Golfkrigen i 1990–1991, da vestlige styrker opererte fra saudisk jord.

Radikal islamisme har funnet grobunn i Saudi-Arabia, og både al-Qaidas grunnlegger Osama bin Laden og et flertall av terroristene som sto bak terrorangrepene 11. september 2001, var saudiere.

• Les mer om Saudi-Arabias historie.

Saudi-Arabia er et ørkenland der størstedelen av landet er lite egnet for næringsvirksomhet og hvor jordbruk er begrenset til oaser og for øvrig krever kunstig vanning. Mens handel er en tradisjonell næringsvei, er det moderne Saudi-Arabia dominert av oljeindustrien; landet har verdens største forekomster: Cirka 1/5 av all påvist råolje samt betydelige reserver av naturgass. Landet har også forekomster av flere andre mineraler.

Saudi-Arabia har siden 1970-tallet gjennomgått en omfattende modernisering, ikke minst med store investeringer i infrastruktur, herunder utvikling av moderne storbyer.

Inntektene fra oljeeksporten er dels investert i produktiv virksomhet, inklusive tungindustri. Prissvingninger har vist sårbarheten ved den sterke oljeavhengigheten, og Saudi-Arabia opplevde på 1990-tallet økonomisk nedgang, og kostnadene ved velferdsordninger og kongehuset er høye. I januar 2018 introduserte Saudi Arabia merverdiavgift på fem prosent.

• Les mer om økonomi og næringsliv i Saudi-Arabia og mynt, mål og vekt i Saudi-Arabia.

Saudi-Arabia er sterkt preget av statsreligionen islam, som også preger utdanningssektoren og påvirker kulturlivet; religion er en sentral del av undervisningen. Utdanning er gratis på alle nivå. Landet har et velutbygd system av høyere skoler – både for kvinner og menn og innenfor flere fag. Flere kvinner enn menn tar universitetsutdanning.

Saudi-Arabias kultur er påvirket både av de arabiske og islamske røttene på Den arabiske halvøy, og mest av alt preget av den sterke innflytelsen den spesielle retningen innen islam som ligger til grunn for den saudiske staten; i Vesten kalt wahhabisme. Som en tradisjonstro, streng fortolkning av islam har den begrenset moderne kulturuttrykk; film og musikk har i perioder vært forbudt. I 2018 åpnet den første kinoen i landet siden 1980-tallet.

Tradisjonelle kunstformer som poesi, sang og dans med røtter i beduinkulturen er verdsatt, likeledes kalligrafi. Mediebilder er sammensatt og undergitt selvsensur.

• Les mer om skole og utdanning i Saudi-Arabia, medier i Saudi-Arabia, Saudi-Arabias litteratur, arkitektur i Saudi-Arabia og musikk i Saudi-Arabia.

Saudi-Arabias samkvem med Norge er politisk sett særlig knyttet til fredsprosessen i Midtøsten og støtten til de palestinske selvstyremyndighetene; på det økonomiske – og næringspolitiske – området særlig til oljesektoren samt en sammensatt eksport av norske varer til landet. Til denne hører militært materiell (annet enn våpen), som har medført en viss politisk kritikk grunnet Saudi-Arabias brudd på menneskerettighetene samt landets krigføring i Jemen. Flere norske selskaper er etablert i landet.

Under Golfkrigen i 1991 sendte Norge et militært styrkebidrag (sanitetskompani) til støtte for de multinasjonale styrkene stasjonert i Saudi-Arabia.

Saudi-Arabia og Norge etablerte diplomatiske forbindelser i 1961, og Norge åpnet ambassade i Jeddah i 1976; flyttet til Riyadh i 1984. Saudi-Arabia åpnet egen ambassade i Oslo i 2011.

• Utenriksdepartementets reiseinformasjon om Saudi-Arabia
• FN-sambandet om Saudi-Arabia
• BBCs landside om Saudi-Arabia
• CIA World Factbook om Saudi-Arabia