Sankt Gallen er en by i Sveits som er hovedstad i kanton Sankt Gallen. Byen ligger 16 kilometer sør for Arbon ved Bodensee, 670 meter over havet. Den har 78 213 innbyggere (2024) og 172 200 innbyggere med forsteder (agglomerasjonen Sankt Gallen).
Sankt Gallen
Næringsliv
St. Gallen er en viktig industriby med stort innslag av tekstil-, maskin- og metallindustri. Byen har et internasjonalt anerkjent universitet (Universität St. Gallen) med undervisning og forskning særlig innen økonomi, jus og samfunnsfag, og den har kunst- og kulturhistoriske muséer og botanisk hage. St. Gallen fikk det første faste teateret i Sveits i 1805, og byen har Sveits' største messe for landbruk og ernæring; den arrangeres årlig i oktober.
St. Gallen spiller en betydelig rolle som tekstil- og moteby. Dette har lange historiske røtter, helt fra 1500-tallet da byen fikk betydelige lin- og bomullsveverier, senere også annen tekstilproduksjon med stor eksport. Broderiprodukter ble viktigste eksportartikkel fra slutten av 1700-tallet, og byen var i lang tid verdensledende på dette området. Blant annet dette er vist i byens tekstilmuseum.
Bybeskrivelse og historikk
I søndre del av den vakre gamlebyen i St. Gallen ligger benediktinerklosteret grunnlagt i 747 på stedet der den irske munken Gallus (engelsk St. Gall) slo seg ned, og som stedet har fått sitt navn etter. Gallus ble syk på en reise her i 612, og senere levde han her som eneboer.
Klosteret har gjennomgått mange endringer. Nåværende barokkbygninger er fra 1600- og 1700-tallet, og katedralen, som ble fullført i 1767, også den i barokkstil, har to høyreiste tårn. Klosteranlegget brukes i dag til en rekke administrative formål, blant annet som kirkelige kontorer (for biskop og domkapittelet), likeså for kantonsadministrasjon til kanton St. Gallen og for stiftsbibliotek. Anlegget har et særlig rikt barokkinteriør og huser en verdifull samling av til dels meget gamle bøker og håndskrifter. Klosteranlegget står på UNESCOs verdensarvsliste. Inntil klosteranlegget står St. Laurenzer-kirken som opprinnelig var en del av klosteranlegget. Den ble bygd på 800-tallet og ble reformert kirke på 1500-tallet; restaurert i nygotisk stil 1851.
Benediktinerklosteret blomstret fra 800-tallet og fremover og ble et kultursenter av europeisk betydning. Området rundt klosteret utviklet seg på 1100-tallet til by, og i 1212 ble den fri riksstad. På samme tid fikk abbeden i klosteret i St. Gallen også verdslig makt som riksfyrste, noe som varte helt til 1803, da byen og området rundt ble opptatt som kanton i det sveitsiske edsforbund. Byen ble samtidig hovedstad i den nye kantonen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.