Riksarkivet var fram til omorganiseringen av Arkivverket i 2016 Norges sentralarkiv for arkivsaker fra den statlige sentralforvaltningen – departementer, direktorater, Høyesterett, militære overkommandoer og riksembetsmenn, samt deler av Det kongelige hoffs eldre arkivmateriale. Etter 2016 ble institusjonen en integrert del av Arkivverket.
Riksarkivbygningen ligger ved Sognsvann i Oslo.
Arkivene fra norske sentralmyndigheter etter 1814 utgjorde hovedmassen av bestanden i Riksarkivet. Fra krigsårene 1940–1945 fikk Riksarkivet også arkivene etter norske myndigheter i Storbritannia og Sverige og etter den tyske okkupasjonsmakten i Norge. Arkivbestanden omfatter også om lag 7000 diplomer og jordebøker fra middelalderen, en stor samling av eldre og nyere utrykte kart og betydelige mengder arkiver etter organisasjoner, bedrifter og privatpersoner.
Før 1814 ble arkiver fra rent norske forvaltningsorganer i dansketiden (stattholderembetet, overhoffretten med flere) samlet på Akershus slott og festning og utgjorde grunnstammen i Riksarkivet. Ifølge en bestemmelse i Kieltraktaten fra 1814 skulle det overføres arkivsaker fra de regjeringskontorer i København som hadde stelt med norske saker. En omfattende avlevering fant sted i 1820–1822, med supplerende sendinger i 1849, 1851, 1937, 1978, 1991–92 og 1996 (se arkivsaken).
Fra 1840 til 1875 var Riksarkivet organisert som et kontor i Kirkedepartementet, ledet av en byråsjef. Embetet som riksarkivar ble opprettet i 1875. Flere sentrale norske historikere har vært ledere for Riksarkivet (etter 1914 også leder for statsarkivene), deriblant Henrik Wergeland, Christian Lange, Michael Birkeland, Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas, Ebbe Hertzberg og Asgaut Steinnes.
Riksarkivet holdt opprinnelig til på Akershus festning, men flyttet i 1866 inn i egne lokaler i Stortingsbygningen. I 1914 fikk det sin egen bygning på Bankplassen (overtatt etter Norges Bank) og flyttet i 1978 til Kringsjå i Oslo, der magasinene er sprengt ut i fjellet under bygningen, noe som sikrer godt nok beskyttet lagerplass.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.