Faktaboks

Ole Gunnar Solskjær
Født
26. februar 1973, Kristiansund
Virke
Fotballspiller
Familie

Foreldre: Øyvind Solskjær (1944–) og hustru Brita (1952–). Samboer med Silje Lyngvær (26.4.1974), datter av Jan Anders Lyngvær (1941–) og Grete Neuenkirchen (1948–).

Ole Gunnar Solskjær er en norsk fotballtrener og tidligere fotballspiller som spilte for den engelske storklubben Manchester United fra 1996 til 2007, og kom tilbake som klubbens manager i perioden 2018–2021.

Solskjær spilte spiss og er en av Norges mest suksessfulle og berømte idrettsutøvere noensinne. Karrierens høydepunkt kom under mesterligafinalen i 1999 da han som innbytter scoret tre minutter på overtid og sikret Manchester United seieren. Solskjær var også innbytter da Norge slo Brasil under VM i Frankrike i 1998.

Som trener har han hatt suksess med Molde, men fikk sparken da han fikk prøve seg i Premier League-klubben Cardiff i 2014. I desember 2018 ble han hentet til Manchester United som en «nødløsning», men skjøttet jobben så bra at han ble fast ansatt trener. Etter sviktende resultater måtte han trekke seg i november 2021.

Fakta

  • A-landskamper: 67 (1995–2007). Antall mål: 23
  • Klubber: Clausenengen (1990–1994), Molde (1994–1996) og Manchester United (1996–2007).
  • Klubber som trener: Manchester Uniteds reservelag (2008–2010), Molde (2010–2014), Cardiff (2014), Molde (2015–2018), Manchester United (2018–2021).

Spillerkarriere

Solskjær vokste opp i Kristiansund og startet sin karriere i Clausenengen Idrettsforening, en klubb som har fostret mange fotballspillere av nasjonalt og internasjonalt format. Solskjær var imidlertid en fotballbegavelse med ekstraordinære ferdigheter. Han var liten og spinkel, noe han lærte seg å kompensere for med utmerket plasseringsevne, teknikk, målteft og spilleforståelse. Solskjær var verken spesielt hurtig eller noen sterk dribler, men de andre egenskapene som spiss kompenserte for hans mindre sterke sider. Solskjær ble også fulgt opp av gode trenere. Ole Olsen fra moderklubben og senere Åge Hareide, Solskjærs trener i Molde, ble særlig viktige for ham.

I 1990, 17 år gammel, debuterte han på A-laget i 3. divisjon. Året etter ble han fast på laget og viste umiddelbart at han kunne score mål. I 1993 vant laget sin 3. divisjonsavdeling og rykket opp i 2. divisjon. Her scoret Solskjær hele 31 av Clausenengens 48 mål i 1994.

Gjennombrudd

Solskjær med ballen i ferd med å gå forbi keeperen på motstanderlaget
Ole Gunnar Solskjær i aksjon for Molde mot Lillestrøm i Eliteserien i 1996.
Foto av Ole Gunnar Solskjær
NTB.

Allerede sesongen før hadde han gjort seg såpass bemerket at han ble tatt ut i ungdomslandslagets tropp til en turnering i Malaysia i februar 1994. Han debuterte på U-landslaget som innbytter i det 80. minutt, i en kamp mot Danmark som endte 3–3. Det første målet kom imidlertid først i hans sjuende kamp for U-landslaget da Norge slo Malta 3–2 borte.

Solskjærs talent som målscorer gjorde at han også ble attraktiv for større klubber enn Clausenengen og høyere divisjoner enn norsk 2. divisjon. Etter turneringen i Malaysia var han på prøvespill i Rosenborg, men fikk så lite spilletid at han avbrøt oppholdet. Etter sesongen 1994 fikk Solskjær et tilbud fra Åge Hareides Molde, noe han uten betenkningstid takket ja til. Overgangssummen var 200 000 kroner.

Molde og landslaget

Sesongen 1995, hans første i Eliteserien, ble en suksess. Arild Stavrum, Ole Bjørn Sundgot og Solskjær utgjorde en fryktet trio som scoret 49 av Moldes 60 mål i serien (Solskjær 20, Stavrum 16 og Sundgot 13) og laget tok seriesølv.

Også på U-landslaget leverte han på høyt nivå i 1995-sesongen. Han spilte alle lagets tolv kamper og scoret hele tolv mål. Suksessen på klubb- og U-landslag medførte at han kom i betraktning på A-landslaget. Han ble tatt ut til A-landslagets tur til Karibia i november, der Norge møtte Jamaica og Trinidad og Tobago. Her scoret han Norges ledermål i debutkampen mot Jamaica.

Manchester United

Ole Gunnar Solskjær

Ole Gunnar Solskjær i aksjon for Manchester United i 2002

Av /NTB ※.
Solskjær omringet av japanske fans, skriver autograf på en blokk.

Da han spilte for Manchester United, var Ole Gunnar Solskjær kjent over store deler av verden. Her skriver han autografer i Japan i 1999.

Foto av Ole Gunnar Solskjær
Av /AP/NTB.

1996-sesongen ble Solskjærs internasjonale gjennombrudd. Han fortsatte å score mål jevnt og trutt i Eliteserien, 11 mål på 16 kamper, men det var etter et spektakulært mål i VM-kvalifiseringskampen mot Aserbajdsjan at han for alvor kom i utenlandske storklubbers søkelys. Målet var så enestående at Manchester United valgte å kjøpe Solskjær for 15 millioner kroner – til tross for at klubben allerede hadde kjøpt to andre spisser av internasjonalt format.

Da han debuterte for United som innbytter i en kamp mot Blackburn 25. august 1996, scoret han utligningsmålet til 2–2 allerede etter seks minutter på banen. Etter to kamper på benken fikk han en ny mulighet fra start i hjemmekampen mot Nottingham Forest og scoret 1–0-målet i Manchester Uniteds 4–1-seier. I den påfølgende hjemmekampen scoret han begge målene i 2–0-kampen mot Tottenham, og i løpet av kort tid hadde den ukjente nordmannen skaffet seg heltestatus på Old Trafford. Han ble beæret med egen sang, fikk tilnavnet «Sunny» og ble også kalt «The Baby-Faced Assassin» – på grunn av sitt ungdommelige utseende og sin «dødelige» presisjon foran mål. I sin første sesong i Manchester United i 1996/1997 ble han lagets toppscorer med 18 mål, og stemt frem som Premier Leagues beste kjøp.

Solskjær var nå et av de største navnene i Premier League. Flere forhold bidro til det. I 1990-årene var Manchester United en av verdens beste fotballklubber med verdens største tilhengerskare. Klubben, sponsorer og media markedsførte alle spillerne som en del av moderne populærkultur. Solskjær ble portrettert i bøker, fjernsynsintervjuer og utallige artikler.

Solskjær ble aldri et fast innslag i lagoppstillingen til Manchester United, men hans evne til å lese spillet ga ham ofte rollen som såkalt superreserve. Det var i denne rollen han scoret sitt mest berømte mål. 26. mai 1999 spilte Manchester United mesterligafinale mot Bayern München, og Solskjær kom på banen ni minutter før slutt. Han scoret Uniteds seiersmål etter corner tre minutter på overtid. Dette målet sikret klubben det tredje trofeet på ti dager: United vant både den engelske ligaen og FA-cupen i tillegg til Mesterligaen for 1998/1999.

I sesongene som fulgte, var Solskjær med på å vinne en rekke trofeer med Manchester United. Han var imidlertid ofte plaget av skader, og i perioder var han ikke engang innbytter på laget. Han valgte likevel å bli i Manchester United til tross for en rekke tilbud fra andre klubber. Lojaliteten, tross mangelen på spilletid, ga ham en spesiell status blant lagets tilhengere.

Da Solskjær la opp i 2007, hadde han scoret totalt 126 mål på 366 kamper for Manchester United. I 150 av disse kampene var han innbytter.

Landslaget

For landslaget var suksessen varierende. Solskjær var med i den norske troppen til VM i 1998 og EM i 2000, der han spilte tre kamper i begge mesterskapene. Spillestilen hans passet imidlertid ikke optimalt til hvordan Norge spilte på den tiden, og i mediene ble det ofte stilt spørsmål om hvorfor Solskjær ikke scoret like ofte på landslaget som i Manchester United.

Trenerkarriere

Ole Gunnar Solskjær
I desember 2018 var Ole Gunnar Solskjær tilbake i Manchester United som midlertidig manager, og startet med en imponerende seiersrekke. Her feirer han 5–1-seieren over Cardiff City, klubben han var trener for i 2014.
Av /AFP/NTB Scanpix.

Etter spillerkarrieren var Solskjær trener for Manchester Uniteds reservelag fra 2008 til 2010, før han tok over Molde i 2011. Med Molde vant Solskjær det norske seriemesterskapet i 2011 og 2012 og cupmesterskapet i 2013. I begynnelsen av januar 2014 ble Solskjær ansatt som manager i Cardiff, men mistet jobben i september 2014 etter nedrykk fra Premier League og nedslående resultater i begynnelsen av sesongen 2014/2015 på engelsk fotballs nest øverste nivå.

Fra oktober 2015 til desember 2018 var Ole Gunnar Solskjær igjen trener i Molde, før han ble hentet som midlertidig manager til Manchester United, etter at José Mourinho hadde fått sparken grunnet dårlige resultater. Solskjær startet trenerkarrieren i United på enestående vis og unngikk tap på de elleve første kampene som sjef. I mars 2019 fikk han fast ansettelse på en treårskontrakt som manager for Manchester United. Solskjær klarte imidlertid ikke å vinne noen trofeer, og laget ble etter hvert beryktet for å bukke under for press i semifinaler og finaler. I finalen i Europaligaen i 2021 tapte United for eksempel mot det antatt svakere laget Sevilla FC.

Likevel ble kontrakten til Solskjær forlenget med tre nye år i juli samme år, og han fikk store midler til spillerkjøp. Få av storkjøpene levde opp til forventningene, og han fikk etter hvert kraftig kritikk for hvordan laget spilte. I november 2021 fikk han til slutt sparken på grunn av dårlige resultater, blant annet tap i fem av lagets sju siste seriekamper med Solskjær som sjef. Alt i alt vant han 91 av de 168 kampene han var trener for klubben.

Solskjør står oppreist, med folk på tribunen i bakgrunnen
Solskjær på sidelinjen som trener for Manchester United i november 2021, like før han fikk sparken.
Foto av Ole Gunnar Solskjær
Av /Reuters/NTB.

Meritter

Solskjær holder frem en pokal
Solskjær med det siste av i alt seks Premier League-trofeer etter at Manchester United ble seriemestre i 2006-2007-sesongen.
Foto av Ole Gunnar Solskjær
Av /Reuters/NTB.

Solskjær vant det engelske seriemesterskapet seks ganger med Manchester United, i 1996/1997, 1998/1999, 1999/2000, 2000/2001, 2002/2003 og 2006/2007, FA-cupen to ganger, i 1999 og 2004, og Mesterligaen i 1999.

Som trener har Solskjær vunnet det norske seriemesterskapet med Molde to ganger, i 2011 og 2012, samt cupmesterskapet i 2013. I 2017 og 2018 tok Molde sølvmedalje i serien.

Personlige meritter

I 1996 ble han tildelt prisen som Årets Kniksen, og i 1997 ble han kåret til Årets debutant i engelsk fotball. Under Idrettsgallaen i 2003 ble han tildelt prisen som Årets forbilde 2002. I 2007 mottok han Kniksens hederspris for innsatsen innen fotball samt sitt humanistiske samfunnsengasjement både nasjonalt og internasjonalt.

Høsten 2008 ble han slått til Ridder av 1. klasse av Den kongelige norske St. Olavs Orden for sin betydning som rollemodell. I 2009 ble han valgt til «Årets Peer Gynt», og i 2011 ble han tildelt Kniksenprisen som Årets trener etter seriegullet med Molde. I 2012 var han den første spilleren som ble innlemmet i Norsk fotballs «Hall of Fame».

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bolme, Magne: Norsk biografisk leksikon 2
  • Siem, Kjetil (1998): Æ. Familievennen Forlag
  • Goksøyr, Matti og Olstad, Finn (2002): Fotball! : Norges Fotballforbund 100 år.
  • Norges Fotballforbund: Årbok 1999, 2003

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg