Statskassen var ribbet, men Odovaker fikk organisert det slik at de germanske troppene som betaling for tjeneste overtok store landeiendommer. Med troppenes støtte utfordret og drepte han Orestes, og hadde dermed kontrollen over hele Italia. Odovaker hadde dermed ikke noe nytte av den unge keiseren Augustulus, men ville samtidig ikke åpenlyst utfordre den østromerske keisermakten. Odovaker skrev derfor til den sittende østromerske keiseren, Zeno, og ba om å bli godtatt som riksstyrer i vest for et samlet Romerrike underlagt underlagt keisermakten i Konstantinopel, formelt om enn ikke reelt. Romulus ble plassert på et gods i Campania, de keiserlige regaliene ble sendt til Zeno og Odovaker anmodet om tittelen patricius. Delvis forpliktet til å støtte den bortviste Nepos motsatte Zeno seg å gi Odovaker en offisiell godkjenning, men fant seg i ordningen. Odovaker svarte med å utrope seg til konge.
Odovaker fikk organisert forsvaret av Italia, og skapte stabilitet og orden. Han viste seg som en dyktig administrator, beholdt den administrative strukturen og respekterte den katolske kirke, selv om han selv var arianer.
I 480 ble Julius Nepos drept i et forsøk på å samle støtte til å gjenerobre tronen og Italia. Da overtok isteden Odovaker Dalmatia, og med det den siste resten av det vestromerske riket.
Keiser Zeno oppmuntret imidlertid i 489 den ostrogotiske lederen Theoderik til å gå mot Italia. Etter tre års kamp kom det til forlik mellom Odovaker og Theoderik, men Theoderik drepte Odovaker midt under fredsforhandlingene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.