Muqtada al-Sadr

Muqtada al-Sadr kommer fra en innflytelsesrik sjia-familie i Najaf, med røtter fra Libanon. Han er leder av sadrist-bevegelsen og arvet i starten mye av sin legitimitet fra sin far, ayatollaen Muhammad Sadiq al-Sadr, som var en av de viktigste religiøse lederne i islam. Muqtada al-Sadr sin svigerfar var også en viktig religiøs figur, ayatollah Muhammad Baqir al-Sadr, som ble henrettet i 1980 for sin motstand mot Saddam Hussein.

Sadr studerte teologi i Najaf, men uten å fullføre. Etter at faren og to brødre ble drept i 1999, arrestert av sikkerhetsstyrker fra regimet til Saddam Hussein, gikk Sadr under jorda. Han trådte fram i offentligheten igjen først etter den amerikanske invasjonen i 2003, for deretter å bli en ledende motstander av okkupasjonsstyrkene.

Like etter at USA styrtet Saddams regime i 2003, grunnla Muqtada al-Sadr militsen Jaysh al-Mahdi (Mahdi-hæren) som kjempet mot USAs okkupasjon. Han oppnådde umiddelbart støtte fra millioner av sjiamuslimer, spesielt i et fattig sjia-nabolag i Bagdad som han døpte om til Sadr City. Sadr-bevegelsen har i visse områder vært et alternativ til manglende stat, og tilbudt utdanning og helsetjenester. Det har til og med vært egne domstoler i områder kontrollert av bevegelsen, basert på islamsk lovgivning. Muqtada al-Sadrs personlige autoritet og evne til å mobilisere mange mennesker på kort tid, både i militser og i gatedemonstrasjoner, blir sett på som nøkkelen til hans innflytelse og makt. Samtidig knytter han strategiske kontakter og får sine støttespillere i maktposisjoner uten selv å søke politiske stillinger.

Mahdi-militsen ble en kraft i motstandskampen mot den amerikanske okkupasjonen, og styrket Sadrs posisjon og bevegelsens innflytelse. Samtidig som Mahdi kjempet mot okkupasjonsstyrkene ble Sadr beskyldt for å nøre opp under konflikten mellom Iraks sjiaer og sunnier, blant annet ved kidnappinger og drap på sunnimuslimer. Mange sjiamuslimer har sett på Sadr som sin beskytter mot ekstreme sunni-grupper som al-Qaida.

Sadr har en nasjonalistisk retorikk hvor han mante til kamp mot utenlandske styrker i Irak, og kalte i 2004 til jihad mot den flernasjonale koalisjonen som hadde okkupert landet. Mahdi-militsen tok samme år kontroll over Najaf, men opprøret ble slått ned av amerikanske og irakiske styrker. Etter kamper med irakiske regjeringsstyrker beordret Sadr i 2008 våpenhvile og avviklet Mahdi-hæren.

Ved parlamentsvalget i 2005 støttet Sadr-bevegelsen en sammenslutning av sjia-grupper kalt United Iraqi Alliance, som fikk flertall. Sadr ga samtidig sin støtte til Nuri al-Maliki som statsminister. Medlemmer av hans bevegelse gikk inn i regjeringen, men Sadr brøt senere med Maliki, og hans tilhengere forlot regjeringen i 2007, med begrunnelsen at uttrekningen av amerikanske styrker ikke skjedde. Sadr flyttet samme år til Iran for å studere teologi i Qom, frem til han vendte tilbake til Irak i 2010. Etter valget i 2010 ga Sadr igjen sin støtte til Maliki, og medlemmer av Sadr-bevegelsen fikk flere sentrale posisjoner i regjeringen.

De neste årene, mens Iraks Iran-vennlige statsminister Maliki ble stadig mer autoritær, vendte Sadr seg imot sin tidligere støttespiller Iran. Han begynte å rette sin retorikk mot sekterisme og korrupsjon, og for nasjonalt samhold.

I 2014 etablerte han en ny militær styrke, Saraya al-Salam, for å delta i kampen mot Den islamske stat (IS) i Irak – på samme side som irakiske og USA-ledede styrker. Etter at IS var militært nedkjempet, oppfordret Sadr i 2017 alle irakiske militsgrupper, inklusive sin egen, til å levere inn våpnene sine til regjeringen.

I 2016 mobiliserte han sine tilhengere til store demonstrasjoner mot det han så som splittende og korrupt styre. Med dette fokuset ble Sadrs Sairoun-koalisjon – med blant annet sunnier, sjiaer, kommunister og sekulære – den største vinneren ved valget i 2018. Det var derimot ikke nok til flertall, og resultatet ble forhandlinger med statsminister Haider al-Abadi.

Mens et nytt parlament lot vente på seg, gikk irakere ut i gatene i de mest omfattende folkelige demonstrasjonene på flere tiår. De krevde fungerende tjenester, og slutt på korrupsjon, sekterisme og vanstyre. De ble slått ned med vold av irakisk politi og militære. Mens Muqtada al-Sadr først støttet demonstrasjonene, trakk han senere støtten tilbake, og medlemmer av sadrist-bevegelsen angrep til og med demonstranter. Dette har utfordret hans image som «gatas representant», i en tid hvor Sadr-bevegelsen selv har blitt en del av den politiske eliten.

I parlamentsvalget 10. oktober 2021 vant allikevel Sadr større oppslutning enn i 2018 – med rekordlav valgdeltakelse.

• Iraks samtidshistorie
• sjiaislam
• islam