Lyon

Lyon har en sentral kommunikasjonsmessig beliggenhet ved to seilbare elver, og ved hovedforbindelsene mellom den franske middelhavskysten og de nordlige delene av landet, og mellom Sveits/Italia og de nordvestre deler. Dette har gjort den til den viktigste handelsbyen i Frankrike etter Paris. Den internasjonale lufthavnen (Lyon-Saint Exupéry, tidligere Satolas) ligger øst for bysenteret.

Tradisjonelt har Lyon vært Europas ledende silkeindustriby. Nå har byen stor tekstil- og bekledningsindustri med blant annet produksjon av kunstfibrer, konfeksjon og sko. Andre betydelige industrigrener er maskin-, transportmiddel- (blant annet lastebilfabrikken Berliet), elektroteknisk, kjemisk, jern-, metall- og treforedlingsindustri. I Feyzin og St.-Fons ved Rhône sør for byen finnes store oljeraffinerier og annen petrokjemisk industri.

Lyon er et viktig utdannings- og kultursenter, og er sete for Académie de Lyon (grunnlagt 1809) med ca. 50 000 studenter, katolsk universitet (1875), teknisk høyskole, og flere vitenskapelige og kulturelle institusjoner. Det finnes en rekke museer, blant annet tekstilmuseum, bilmuseum, kunstmuseum, arkeologisk museum og naturhistorisk museum. Lyon er også kjent for sin gastronomi.

Elvene deler Lyon i tre hoveddeler. Den eldste bydelen, Vieux Lyon, ligger vest for Saône og har flere middelalderkirker, blant annet den gotiske katedralen St.-Jean, påbegynt i 1110, og den hvite marmorbasilikaen Notre-Dame de Fourvière, bygd i 1871–1894. Denne delen utgjorde byen frem til 1600-tallet. Siden andre verdenskrig har den vært gjenstand for omfattende restaurering, og den er ført opp på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv.

Byens sentrum ligger på den smale halvøya mellom Rhône og Saône. Her ligger blant annet kirkene St.-Nizier og St.-Martin d'Ainay, kunstmuseet Palais des Arts og det enestående tekstilmuseet. Midtpunktet dannes av den store plassen Place Bellecour med rytterstatue av Ludvig 14. Nordover fra plassen fører forretningsgaten Rue de la République til rådhuset fra 1600-tallet. Mot sør fører gågaten Rue Victor-Hugo til jernbanestasjonen Gare de Perrache, innviet av Napoleon 3, nå knyttet sammen med den nye stasjonsbygningen med glassrør og rulletrapper.

De fleste nyere bydelene ligger øst for Rhône, blant annet det hypermoderne Part-Dieu med en rekke butikker, varehus og kulturelle institusjoner, og enda lenger øst forstadskommuner som Villeurbanne og Bron.

Lyon ble grunnlagt som romersk koloni (Lugdunum) i 43 f.Kr., og ble hovedstad i Gallia. Byens betydning nådde et høydepunkt på 200-tallet, da kristendommen ble innført. Den ble erobret av burgunderne i 461, i 534 av frankerne, og i 877 kom den under kongedømmet Burgund. Fra 1032 var byen en del av Det tysk-romerske keiserriket, men den reelle makten lå hos Lyons erkebiskoper.

Det ble avholdt viktige kirkemøter i Lyon i 1245 og 1274. Sammen med landskapet Lyonnais kom byen under den franske kronen i 1312. Under renessansen blomstret Lyon som en av Europas fremste handels- og finansbyer, og et betydelig senter for trykking av bøker og silkeproduksjon. Den franske revolusjon førte til nedgangstider og var foranledningen til et opprør i 1793, som ble slått tilbake av republikanske tropper. På 1800-tallet fulgte igjen oppgangstider, og byens industri ekspanderte kraftig.

• Frankrike
• Frankrikes geografi