Lord of the Isles er en tittel som i perioden 1386–1501 ble brukt av høvdinger av slekten MacDonald på Islay, den sørligste av De indre Hebridene. Tittelen innehas fra 1540 av arvingen til den skotske krone, det vil i dag si prinsen av Wales, den britiske tronarvingen.
Lord of the Isles
Historie
Slekten MacDonald var etterkommere av den delvis norskættede Suderøy-jarlen Sumarlide (Somerled, ca. 1126–1164), som regnes som Clan Donalds stamfar. Den første som bar tittelen Lord of the Isles var Sumarlides sønnesønns sønnesønns sønn John of Islay (død 1387). Sumarlide brukte selv den gæliske tittelen Ri Innse Gall is Ceann Tir «hersker over de fremmedes øyer og Kintyre»). Sumarlides etterkommere utvidet sitt herredømme over de nordlige øyene, som tidligere hadde vært underlagt Isle of Man, og hersket over Hebridene og vestkysten av Skottland, enten som kongens (til 1266 den norske, senere den skotske) vasaller eller i åpent opprør, nærmest uavhengige, til 1493.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.