Dokumenter fra kolonitiden bekrefter at khipu ble anvendt av budbærere i inka-imperiet og for å lagre informasjon. Arkeologer og antropologer har funnet at khipu ble brukt av ulike folkegrupper lenge før inka-imperiet. Talere av andre språk enn quechua (inkaenes språk) og aymara (et annet viktig språk i inka-imperiet) praktiserte det også flere hundre år etter spanjolenes erobring.
Det er tre kategorier khipu, etter lokal stil og regionale tradisjoner, hvor det er ulikheter, men også fundamentale likheter. Dette er wari-khipu (ca. 600–1000), canuto-khipu og inka-khipu (ca. 1400–1552). Fra sistnevnte kultur er det bevart flest eksemplarer av khipu.
Det er godt mulig at khipu har prinsipper som gjorde folk i stand til å kommunisere uavhengig av språk, det vil si et såkalt scriptura franca. Det var og er mange kulturer i Andes-regionen som talte ulike språk.
Khipu ble også brukt av spanjolene til administrasjon, regnskap og innkreving av tributt, i rettsvesen, til demografisk census og for å samle informasjon under inspeksjoner (spansk visitas) i den tidlige delen av koloniperioden. Katolske misjonærer benyttet khipu for bekjennelser og katekismer samt for å registrere seremonielle plikter for festivaler i lokalsamfunnet. Såkalte khipu-brett med spansk i alfabetisk (latin) skrift og indisk-arabisk numerologi ble også anvendt av spanjolene.
Khipu ble brukt til brev og til informasjon i rettssaker av ulike folk i Andes-regionen i kolonitiden. Det ble benyttet i lokal, det vil si ikke-spansk, administrasjon til slutten av det 18. århundre. I enkelte samfunn ble fellesarbeid og ikke-kristne ritualer registrert på khipu-brett.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.