Karbala er mest kjent for «slaget ved Karbala» som ble utkjempet der i år 680, og der Husayn (Muhammads barnebarn, sønn av Fatima) ble drept 10. oktober. Etter at den første omayyade-kalifen Muawiya 1 hadde utpekt Yazid 1 som sin etterfølger, ønsket Yazid å legitimere sitt styre ved å kreve troskap fra Husayn. Da Husayn nektet å sverge troskap til Yazid, ble Husayn og hans følge til slutt innhentet og beseiret ved Karbala. Husayns lidelse og død ved Karbala markeres på årsdagen under høytiden ashura, og 40 dager senere (som markerer sørgeperioden) under høytiden arbain. Under disse markeringene blir byen besøkt av millioner av sjiamuslimer fra store deler av verden. Slaget, og Husayns død, er en viktig hendelse i splittelsen mellom det som senere er kjent som sjia- og sunni-islam. Karbala rommer Husayns gravmoské (Imam Hussein-moskeen).
På 1700-tallet vokste Karbala frem som det fremste senteret for sjiamuslimske lærde. I 1802 ble byen angrepet av den første saudiarabiske staten, under dets andre leder Abdul-Aziz bin Muhammad, hvor flere tusen innbyggere ble drept, og Husayns grav ble plyndret. I noen tiår etter angrepet opplevde Karbala en viss grad av selvbestemmelse, frem til 1840-tallet, da osmanske styrker beleiret byen, noe som fikk en stor del av de religiøse lærde til å flykte til byen Najaf, som senere ble det viktigste sjiamuslimske religiøse lærestedet.
På 2000-tallet ble Karbala utsatt for flere terrorangrep. Under et besøk fra USAs visepresident Dick Cheney i Irak i 2008, ble Karbala utsatt for et terrorangrep 17. mars, og 42 mennesker ble drept. Under et terrorangrep 14. april 2007 ble 42 mennesker drept.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.