Dahl ble født i Bergen. Han fikk sin første utdannelse som håndverks- og dekorasjonsmaler hos Johan Georg Müller i 1803–1809. Fra disse læreårene stammer en rekke dørstykker med byprospekter, landskaper og figurscener. Ved Lyder Sagens hjelp kom han i 1811 til akademiet i København hvor han ble elev av Christian August Lorentzen. Større betydning fikk det at han nå lærte å kjenne de gamle hollandske landskapsmestere Jacob van Ruysdael, Allart van Everdingen, Meindert Hobbema og Jan Both, hvis verker han kopierte.
En studiereise sommeren 1814 på Sjælland og Møn gav ham motiver til en rekke friske og fint studerte bilder (Fra Præstø, Nasjonalgalleriet i Oslo), som betegner hans egentlige gjennombrudd som landskapsmaler. Viktige impulser fikk han også fra den unge Eckersbergs virkelighetsnære kunst (Fra Øresund, 1818). Samme år slo Dahl seg ned i Dresden der han bodde resten av livet, og hvor han i 1820 ble medlem av akademiet og i 1824 professor. Blant hans norske elever var Thomas Fearnley, Knud Baade, Peder Balke, Jacob Mathias Calmeyer og Joachim Frich. Nært vennskap knyttet ham også til maleren Caspar David Friedrich.
Som prins Christian Frederiks gjest tilbrakte han året 1820–1821 i Italia, og en lang rekke friske naturstudier, mange av dem fra Napoli-golfen, vitner om hvilken bestemmende opplevelse Sydens natur og folketyper ble for ham. Fra nå av var studiet av lys og atmosfære alltid viktig for ham; skyer, tåke og lignende gav landskapet dramatisk liv. I måneskinnslandskapet viste han sitt fine øye for lysverdiene i motivet. Sin banebrytende skildring av norsk fjell- og skognatur tok han for alvor opp etter at han i 1826 hadde lært også Øst-Norge og høyfjellet å kjenne. Denne og senere studiereiser i 1834, 1839, 1844 og 1850 gav ham en rik skatt av tegnede og malte studier, som han med støtte i sin usedvanlig visuelle hukommelse utnyttet til å komponere sine meget detaljrike norske landskaper. Rent malerisk hører mange av disse umiddelbare naturstudiene til hans ypperste verker.
Dahls aktive patriotisme fikk ham til å gripe rådgivende og stimulerende inn på mange områder av norsk kulturliv. Han ivret for å opprette kunstforeninger, støttet det nyopprettede Nasjonalgalleriet ved å gi det gunstig kjøp av en stor del av sin malerisamling, var initiativtager til stiftelsen av Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring og foreslo å restaurere Håkonshallen og Nidarosdomen. Stavkirkene var han den første som gjorde oppmerksom på, og på egen bekostning utgav han plansjeverket Denkmale einer sehr ausgebildeten Holzbaukunst aus den frühesten Jahrhunderten in den innern Landschaften Norwegens i 1836–1837. Han døde i Dresden.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.