Gambia

Gambia omfatter lavlandet på begge sider av elva Gambias nedre løp (cirka 475 kilometer) og er 24–50 kilometer bredt. Hele landet består av en lav og flat dalbunn som er utsatt for oversvømmelser. Høyeste punkt er Red Rock, 53 meter over havet.

Klimaet er tropisk og tørt, og preget av nordøstpassaten om vinteren og sørlige vinder om sommeren. Middeltemperaturen i Banjul er 23 °C i januar, som er den kaldeste måneden, og 26–27 °C i de varmeste sommermånedene. Årsnedbøren er cirka 1300 millimeter ved kysten og avtar til cirka 750 millimeter lengst øst. Det er regntid fra juni til oktober og tørketid fra november til mai. Tørke er et hyppig problem.

Breddene langs Gambiaelva er dekt av mangroveskog og våtmarker. Innenfor er det store områder med savanne, «bano foros», som oversvømmes flere ganger årlig. De tørreste delene av landet har sandplatåer. Berggrunnen er hovedsakelig sandstein dannet i tertiær.

Til de største pattedyrene hører flodhest, antiloper, vortesvin og penselsvin. Det er mange små rovdyr, husarape og marekatter. Mange flaggermusarter spiser blant annet store mengder malariamygg. I Gambiaelva og mangrovene er det flodhester og krokodiller. Det er mer enn 560 fuglearter, blant annet astrilder, veverfugler, rosenpelikan, hornfugler, bietere og flere arter av hegre. Det finnes mange slanger og øgler. I mangroveskoger finnes blant annet fiskearten slamkryper og vinkekrabber.

• Les mer om Gambias geografi og Dyreliv i Gambia.

Befolkningen består av en rekke etniske grupper. De største er mandinka/jahanka (34 prosent), fulani/tukulur/lorobo (22,4 prosent), wolof (12,6 prosent) og jola/katoninka (10,7 prosent) (2013). 59,6 prosent av befolkningen bor i byer. Cirka 38,3 prosent av befolkningen er under 15 år, og kvinner får i snitt mellom tre og fire barn hver (2017). 48,6 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen (2015). Forventet levealder ved fødsel er 62,8 år for menn og 67,5 år for kvinner (2017).

Engelsk er offisielt språk. For øvrig snakkes 13 språk, blant annet mandinka (mandingo), wolof og fulfulde.

95,7 prosent av Gambias befolkning er muslimer og 4,2 prosent er kristne. Andre er tilhengere av baha’i og lokale religioner (2013).

• Les mer om Gambias befolkning.

Gambia er en enhetsstatlig og demokratisk republikk. Presidenten er også statsminister og velges ved direkte valg for fem år. Det er ingen tidsbegrensning for gjenvalg. Regjeringen utnevnes av presidenten. Nasjonalforsamlingen har ett kammer med 58 representanter, hvorav 53 velges direkte for fem år og fem utnevnes av presidenten.

Gambia er administrativt inndelt i åtte områder samt én by (Banjul), og videre i 43 distrikter.

De væpnede styrkene består av den gambiske nasjonale armé og de republikanske vaktene som omfatter presidentstyrkene og spesialstyrkene, samt en liten marineenhet. Det er ikke verneplikt.

Gambia er medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner samt av Organisasjonen for afrikansk enhet (OAU), ECOWAS (De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap) og Cotonou-avtalen.

• Les mer om Gambias politiske system og Gambias forsvar.

Arkeologiske funn viser at mandingoer og berbere kom til begge sider av Gambiaelva på 400-tallet. Området ble en del av det vidstrakte Maliriket på 1200-tallet. Da dette gikk i oppløsning overtok lokale høvdinger deler av området og opprettet blant annet kongerikene Barra, Fulladu og Kombo.

Portugisere kom til munningen av Gambiaelva i 1455 og engelske og franske handelsmenn kom til området på 1600-tallet. De drev en omfattende handel (blant annet gull og elfenben) og slavehandel innover i området. Briter og franskmenn vekslet om kontroll over området, men i 1783 ble permanent britisk herredømme opprettet rundt elva mens franskmennene beholdt en enklave i nord til 1857.

Slavehandelen opphørte offisielt i 1807. I 1817 grunnla britene støttepunktet Bathurst (Banjul) for å stanse slavehandelen. Gambia ble britisk koloni i 1888, en overenskomst med Frankrike fastsatte de nåværende grensene i 1889 og i 1901 ble Gambia et britisk protektorat.

Politiske partier oppsto i 1950-årene, og indre selvstyre ble oppnådd i 1962. Full selvstendighet innenfor Commonwealth kom ikke før i 1965, først som monarki, og fra 1970 som republikk. Den dominerende politikeren var Dawda Kairaba Jawara som var statsminister fra 1962 og president fra 1970.

Et venstreorientert kupp ble med senegalesisk hjelp slått ned i 1981 og unntakstilstand rådde til 1985. Som følge av kuppet ble konføderasjon Senegambia opprettet sammen med Senegal i 1982, men Gambia trakk seg ut allerede i 1989.

I 1994 ble Jawara avsatt av militære i et kupp iverksatt av unge offiserer. Løytnant Yahya Jammeh opprettet et militært råd med seg selv som Gambias nye statssjef. Overgang til sivilt styre ble gjennomført med valg på president i 1996 og nasjonalforsamling i 1997. Jammeh ble president og styrte landet med jernhånd de neste 20 årene, med gjentatte overgrep på opposisjonelle og menneskerettighetsaktivister. Jammeh ble gjenvalgt til president i 2006 og 2011. Gambia meldte seg ut av Commonwealth i 2013. I desember 2014 gjennomførte en liten gruppe fra diasporaen nok et mislykket kuppforsøk. Uten først å endre grunnloven erklærte Jammeh i 2015 at Gambia var islamsk republikk.

I presidentvalget i desember 2016 tapte Jammeh overraskende for opposisjonskandidaten Adama Barrow. Jammeh nektet først å gi etter, men ble tvunget ut av landet i januar 2017 etter at ECOWAS-styrker, ledet av senegalesiske militære, rykket inn i Gambia. Ved parlamentsvalget i april vant Barrows koalisjon en majoritet. Barrow har siden jobbet for å bedre Gambias internasjonale renommé, blant annet gjennom å starte prosessen med å bli medlem av Commonwealth igjen.

• Les mer om Gambias historie.

Gambia er et lite land med få ressurser og sterkt avhengig av eksport av jordnøtter, hjelp fra diasporaen og begrensede inntekter fra turisme. I 2017 utgjorde jordbruk 20,4 prosent, industri 14,2 prosent og tjenesteytende næringer omtrent 65,4 prosent av BNP.

Jordbruket er preget av småbruk med produksjon hovedsakelig til eget konsum. Rundt 30 prosent av arbeidsstyrken er sysselsatt i jordbruket (2014). Det viktigste produktet er jordnøtter (peanøtter) med nærmere 90 prosent av eksportinntektene. Halvparten av avlingen presses til olje, noe som utgjør en stor del av landets industri. Andre jordbruksprodukter er hirse, sorghum, ris, maniok, mais og grønnsaker. Av husdyr er kveg, sau og geit viktigst. Også fisk og fiskeprodukter eksporteres. Industri og tjenesteytelser sysselsetter henholdsvis 13,9 og 54,6 prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsløsheten er høy, estimert til å være rundt 30 prosent (2014).

Pakketurisme spesielt fra Nord-Europa skaper betydelig sysselsetting, men er nesten fullstendig styrt av utenlandske interesser slik at de direkte inntektene er små. Turismen er i tillegg sårbar, spesielt overfor den turbulente politiske konteksten.

Gambia har et stort underskudd i handelsbalansen med utlandet og er i stor grad avhengig av bistand.

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Gambia og Mynt, mål og vekt i Gambia.

Gambia har gratis og obligatorisk niårig grunnskole fra barna er sju år. 64 prosent av barna fullfører barneskolen, 49 prosent ungdomsskolen (2020). Omtrent halvparten av skolene er private. Det er ett offentlig universitet, University of The Gambia (UTG), som ble opprettet som landets første universitet i 1999, fire private universiteter, samt en rekke høyskoler og mer yrkesfaglige institusjoner.

Det er to dagsaviser og flere ukeaviser. Landet har lenge lidd av sterkt manglende pressefrihet, men siden Adama Barrow kom til makten har ting bedret seg noe, og det er nå flere aviser og mer ytringsfrihet. Kringkasteren Gambia Radio and Television (GRTS) er statlig.

Kjente forfattere er blant andre dramatikerne Augusta Jawara (1924–1981) og Janet Badjan-Young (1937–) samt romanforfatterne Ebou Dibba (1943–2000) og Sally Sadie Singhateh (1977–).

Gambisk musikk er nært beslektet med senegalesisk musikk. Profesjonelle omvandrende grioter fremfører sanger og kvad blant annet på kora (harpe), balafon (marimba) og strengeinstrumentet konting. Dansemusikken mbalax forener vestlig musikk og tromme- og dansemusikken sabbar. Det er en rik tradisjon med forskjellige trommer. Salsa og hiphop er populære dansesjangere. Foday Musa Suso (1950–) er en internasjonalt anerkjent musiker og komponist.

• Les mer om Musikk i Gambia og Skole og utdanning i Gambia.

Gambias ambassade i London er sideakkreditert til Norge. Norges ambassade i Ghana er sideakkreditert til Gambia. Det er et norsk konsulat i Banjul og Gambia har et generalkonsulat i Oslo.

• Utenriksdepartementets landsider om Gambia
• BBCs landside om Gambia
• CIA World Factbook om Gambia