Faktaboks

Etymologi
arabisk, erobring
Uttale
fˈatah
Fatah-flagget
Det offisielle Fatah-flagget.

Al-Fatah er den største av de palestinske medlemsorganisasjonene i den Palestinske frigjøringsorganisasjonen, PLO. Navnet Fatah betyr erobring eller åpning på arabisk, men det er også et omvendt akronym for harakat al-tahrir al-watani al-filastini (den palestinske nasjonale frigjøringsbevegelsen).

Den absolutt mest sentrale skikkelsen i Fatah var Yasir Arafat som var grunnlegger og leder fram til sin død i 2004.

Bakgrunn

Bilde av Yasir Arafat.
Yasir Arafat grunnla Fatah og ledet bevegelsen frem til sin død i 2004.
Yasir Arafat
Av /NTB.

Fatah ble først grunnlagt som en liten organisasjon i 1958. Både Yasir Arafat og Mahmoud Abbas, som senere ble presidenter for de palestinske selvstyremyndighetene, var blant grunnleggerne. Året etter, i 1959, ble Fatah utvidet med 500 medlemmer. I 1959 grunnla bevegelsen magasinet Falastinuna (Vårt Palestina) som ble utgitt i Beirut fra og med november det året. Magasinet ble trykket fram til 1964.

Det ideologiske særegne med Fatah på dette tidspunktet var at de var palestinske nasjonalister. Dette skilte dem fra blant annet Arab Nationalist Movement ledet av George Habbash som så den palestinske kampen som en del av den større panarabiske bevegelsen.

Vekst og kamp

Etter den arabisk-israelske krigen i 1967 (Seksdagerskrigen) mistet palestinerne troen på at araberstatene kunne lede an i å gjenvinne Palestina for palestinerne. Denne innsikten gjorde at flere av de palestinske bevegelsene fikk en ideologisk utforming som minnet om Fatahs, samtidig som Fatah fikk økt støtte i kraft av å være den første bevegelsen som mente at palestinerne selv måtte kjempe fram frigjøringen av Palestina. Sommeren 1967 infiltrerte Fatah Vestbredden og forsøkte å lansere et væpnet opprør innenfra. I løpet av et halvt år hadde Israel knust dette spede opprørsforsøket, og Fatah endret strategi til en frigjøring utenfra. Fatah kom raskt til å lede an i en slik militant frigjøring.

Slaget ved Karameh

Det var slaget ved Karameh i 1968 som befestet denne rollen. Siden 1967 hadde Fatah og andre palestinske geriljagrupper angrepet Israel fra de omkringliggende arabiske landene, spesielt Jordan. En av basene disse gruppene brukte, lå i grensebyen Karameh. Da Israel gikk til angrep på Karameh i 1968 for å knuse de palestinske geriljagruppene, valgte Fatah å forsvare seg mens de andre palestinske gruppene trakk seg tilbake. Takket være det jordanske forsvaret klarte Fatah å stå imot det israelske angrepet.

Fatah utnyttet Karameh i propagandaen sin og ble etter dette den desidert største palestinske grupperingen. I 1969 tok Arafat, lederen for Fatah, over ledelsen i PLO. Han fungerte i denne rollen til sin død i 2004. Da tok Mahmoud Abbas over som leder for både Fatah og PLO.

Styringsparti

Al-Aqsamartyrenes brigader
Al-Aqsamartyrenes brigader er Fatahs væpnede fløy.
Al-Aqsamartyrenes brigader
Av /AP/NTB.

Fatah er i dag det sentrale partiet i det palestinske selvstyret og er i praksis et styringsparti heller enn et frigjøringsparti, slik det ble grunnlagt som. Det skyldes en utvikling som startet gradvis på 1970-tallet da bevegelsen gradvis aksepterte premisset om en tostatsløsning. Det var den moderate kjernen i Fatah som ledet an i Oslo-forhandlingene og opprettelsen av det palestinske selvstyret på 1990-tallet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg