Erving Goffman

Goffmans trolig mest kjente sosiologiske bidrag er den såkalte «dramaturgiske metaforen» på samfunnet, ofte benevnt som dramaturgisk interaksjon. Her sammenligner han sosialt liv med en teaterscene, hvor man opptrer med en forestilling overfor et publikum. Publikum vil på sin side ofte, men ikke alltid, akseptere den forestillingen som spilles.

Fra teatermetaforen er blant annet begrepene «frontstage» og «backstage» kjent. Begrepene er kjent fra teateret, men Goffman bruker blant annet serviceindustrien til å eksemplifisere hvordan disse begrepene utspiller seg i en sosial situasjon: En servitør vil spille en helt annen rolle (frontstage) i sin kommunikasjon med gjestene enn den hen spiller i kommunikasjonen med kokkene på kjøkkenet (backstage).

I møte med andre aktører vil enhver aktør i større eller mindre grad drive med en form for selvpresentasjon, rettet mot å påvirke andres inntrykk av seg selv. Dette kaller Goffman inntrykksstyring (impression management). De som «ser på» en forestilling, er også viktige for å få det sosiale livet til å gå knirkefritt. I boka Behavior in Public Places (1963) pekte Goffman for eksempel på begrepet høflig uoppmerksomhet: I visse situasjoner «redder» man andre fra å tape ansikt ved å se bort eller demonstrere at vi ikke observerer dem. Eksempelvis kan man velge å se bort hvis noen snubler på gaten for å ikke sjenere dem ytterligere.

Den dramaturgiske metaforen har blitt kritisert for å framstille individer som strategisk, eller kynisk, beregnende. Goffmans hovedpoeng er at samfunn oppstår via relasjoner, interaksjoner og situasjoner, heller enn fra uavhengige individer eller strukturer på (høyeste) samfunnsnivå. Goffman regnes derfor som en av de viktigste representantene for interaksjonistisk sosiologi, hvor samfunnet betraktes som bygget opp av en rekke interaksjoner på mikroplan, mellom individer og i små grupper, som igjen former samfunn og samfunnsendring på et høyere nivå.

Senere tok Goffman utgangspunkt i dramaturgisk interaksjon blant annet for å analysere det han kalte stigma. Stigma er gapet mellom hva en person burde eller ønsker å være, og det hen i virkeligheten er. Goffman skilte her mellom diskreditert og diskrediterbart stigma. Et diskreditert stigma er et stigma som er kjent eller synlig for omgivelsene. Aktørens utfordring blir her å håndtere spenningen som oppstår av det faktum at andre er kjent med stigmaet. Et diskrediterbart stigma viser til situasjoner hvor ens stigma ikke er kjent for omgivelsene. Utfordringen her er å håndtere ens adferd slik at stigmaet forblir ukjent og usynlig.

Et annet viktig begrep i Goffmans sosiologi er rammeanalysen. Med dette ønsker Goffman å identifisere hvilke rammer som er grunnleggende for å gi mening til hendelser og sosialt liv. Han så her etter bakenforliggende faktorer som strukturerer hverdagslivet. Disse faktorene, eller rammene, kan kalles fortolkningsskjemaer som gjør det mulig for individet å lokalisere, oppfatte, identifisere og begrepsfeste hendelser både i aktørens omgivelser og i verden ellers.