Etter 1500-tallet slo renessansen igjennom i all større byggevirksomhet. Hovedverket fra denne perioden er Filip 2s ruvende slott, Escorial, planlagt og oppført i årene 1563–84 av Juan Bautista de Toledo og Juan de Herrera. Lukket mot utenverdenen og i sin strengt asketiske enkelthet ligger det enorme komplekset på en øde slette utenfor Madrid. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Escorial. San Lorenzo-kirkens kuppel og tårn rager opp over det svære bygningskomplekset, oppført 1563–84.
El Escorial er et slott i Spania, om lag 50 kilometer nordvest for Madrid, bygget i årene 1563–1584 på initiativ fra kong Filip 2 . Arkitektene var Juan Bautista de Toledo og Juan de Herrera. I tillegg til det kongelige palasset har slottet både kirke, kloster, gravkammer, bibliotek og skole.
Slottet står på UNESCOs verdensarvliste.
El Escorial er et veldig bygningskompleks av gråhvit granitt, med 206 meter lang front og bakfasade og 161 meter lange sidefasader etter en rektangulær plan, som iallfall ifølge en utbredt mening skal gjengi en rist, St. Laurentius' helgenattributt.
De veldige murflatene uten et eneste ornament, bare gjennombrutt av små vinduer i lange rekker, vitner om askese i formen. Frontfasadens midtparti med sine tre store porter er derfor et virkningsfullt brudd på ensformigheten, likeså vestfasaden på kirken, som hele anlegget grupperer seg om. I en åttekantet krypt under koret innrettet man kongenes gravkammer, Panteón de los Reyes, som stod ferdig i 1654. På sørsiden av koret, så han kunne se ned i det fra sitt soveværelse, hadde Filip 2 sine dagligrom, som er bevart i sin opprinnelige skikkelse. For øvrig ble det lagt rom for hoffet, sakristier, kloster- og skolebygninger og så videre, ordnet omkring flere firkantede gårdsrom.
Escorial har flere ganger vært hjemsøkt av brann, senest i 1872, og ble herjet under napoleonskrigene. Av slottets bibliotek er bare en del tilbake, mens malerisamlingen er vel bevart og blant Europas mest berømte. Klosteret ble i 1885 omdannet til et høyere seminar, ledet av augustinere. Krypten under slottskirken er fortsatt de spanske monarkenes siste hvilested.
El Escorial ble bygget av Filip 2 til minne om at han i 1557 vant slaget ved Saint-Quentin og inntok denne byen. Da dette skjedde 10. august, som var St. Laurentius' dag (i Norge kalt larsok), skulle monumentet være en helligdom viet til denne helgenen. Imidlertid døde Filips far Karl 5 kort etter, i 1558, og Filip besluttet derfor å knytte kirken sammen med et mausoleum for sin far, seg selv og sin slekt, og et kloster så munkene kunne sørge for at Gud ble lovprist og sjelemessene holdt for all tid fremover. For selv å kunne være til stede mest mulig ved disse gudstjenestene, fant han det også hensiktsmessig å innrette sin bolig like bak kirkens kor.
Med disse oppgavene for øye ble slottet bygget i en ødslig fjelltrakt ved landsbyen Escorial. Planen ble laget av arkitekten Juan Bautista de Toledo, som hadde studert i Roma under Michelangelo, og som ble tilkalt i 1559. Toledo døde imidlertid kort etter grunnsteinsnedleggelsen i 1563, så arbeidet praktisk talt i sin helhet ble utført under ledelse av arkitekten Juan de Herrera og ble fullført i 1584. Filip tok selv meget ivrig del i planleggingen og gjennomføringen av programmet, som gikk ut på at det skulle være stort og enestående, samtidig med at man unngikk unødig stas til forlystelse for øyet. Den kunst- og lærdomskjære kongen innkalte de beste kunstnere til å dekorere rommene og fylte dem med malerier, skulpturer, bøker og manuskripter.
.jpg){kind=link}
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.