Edvard Den svarte prins var prins av Wales og Aquitania, og eldste sønn av Edvard 3 av England og dronning Philippa av Hainault. Tilnavnet Den svarte prins (engelsk the Black Prince), er ikke kjent før i Tudorperioden, men kom formodentlig av at han bar en svart rustning.
Edvard ble av faren utnevnt til hertug av Cornwall i 1337, noe som var den første engelske hertugtittelen. Han var en av de fremste feltherrene under hundreårskrigene, og står som en av de ypperste representanter for riddervesenet.
Under hundreårskrigene utmerket Edvard seg 17 år gammel i slaget ved Crécy, og ble stattholder i Guyenne i 1355. Han ledet et felttog gjennom Frankrike i 1356 og slo og fanget den franske kong Johan den gode ved Poitiers. I 1361 giftet Edvard seg med grevinne Joan av Kent, og sønnen Rikard ble født i Aquitania i 1367.
Edvard ble i 1362 utnevnt til hertug av Aquitania og holdt hoff i Bordeaux. Krigen med Frankrike brøt ut igjen i 1369, men plaget av sykdom dro Edvard hjem til England i 1371. Han døde i Westminster i 1376, og ble bisatt i katedralen i Canterbury.
Siden Edvard den svarte prins døde før sin far, rakk han aldri å bli konge. Da faren Edvard 3 døde i 1377, arvet den svarte prinsens eldste sønn, Rikard 2, den engelske tronen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.