Centralteatret

Centralteatret er en biscene for Oslo Nye Teater.

Centralteatret ble åpnet i 1897 i de tidligere lokalene til ølhallen Alhambra i Akersgata i Oslo. Skuespillerparet Johan og Alma Fahlstrøm hadde da fått stedet ombygget til teater av arkitekt Henrik Bull og drev Centralteatret de to første årene, før Rudolf Rasmussen overtok fra 1899 til 1902.

Harald Otto kjøpte Centralteatret i 1902 og var dets eier og sjef til sin død i 1928. Under hans ledelse ga utallige lystspill og operetter teatret et solid økonomisk grunnlag. Samtidig spilte teatret ny norsk dramatikk, fra Gunnar Heiberg til Ronald Fangen, og en rekke norske forfattere fikk fremført sine verker her for første gang. Men særlig fikk Centralteatret både kunstnerisk og økonomisk glede av sine Ibsen-forestillinger.

Reidar Otto, Harald Ottos sønn, var meddirektør fra 1919 og drev teatret videre etter farens død. I 1930-årene drev han Centralteatret som et godt underholdningsteater, hvor særlig Finn Bø sine sommerspill gjorde lykke. Etter hvert ble hovedvekten lagt på moderne og klassiske operetter, revyaktige sommerspill og norske og utenlandske lystspill. Av og til viste Centralteatret også mer alvorlige skuespill, slik som August Strindbergs «Påsk». I perioden 1931–1934 var teatret imidlertid utleid åtte måneder hvert år til Det Norske Teatret. Bygningen fremsto i 1934 i sin nåværende form, med dagens elegante funkisfasade tegnet av arkitekt Jens Dunker.

Reidar Otto sin sønn Harald Ottho gikk inn som meddirektør fra 1938 og ble enedirektør etter farens død i 1959. Fra 1. september samme år ble lokalene drevet som Nationaltheatrets biscene under navnet Lille Scene, før Jens Book-Jenssen overtok Centralteatret i 1962. Fra 1963 til 1969 ble lokalene brukt som fjernsynsstudio for NRK og senere som bingolokale av Olav Thon.

Oslo Nye Teater tok over driften i 1971.