Borgarting er et av middelalderens lagting. De øvrige lagtingene var Gulating, Frostating og Eidsivating.
Borgarting
I middelalderen
Borgarting fikk sitt navn fra tingstedet i Borg (nå Sarpsborg) og ble opprettet en gang før 1164. I 1164 kom Grenland og Telemark med i lagdømmet. Borgartinget omfattet kystdistriktene fra landets østgrense ved Gøta elv til det nåværende Risør.
Rettsreglene som gjaldt for det gamle Borgarting var Borgartingsloven. Av den opprinnelige Borgartingsloven er bare kristenretten bevart. Den er trykt i 1. bind av Norges gamle love, utgitt i 1846. Borgartingsloven ble avløst da Magnus Lagabøtes landslov trådte i kraft i 1274.
I moderne tid
Borgarting var i de første årene etter ikraftsettingen av straffeprosessloven av 1887 en selvstendig lagmannsrett, men ble i 1892 føyd sammen med Agder til Borgarting og Agder lagdømme. I 1936 ble Borgarting og Agder lagdømme delt mellom Eidsivating lagdømme og Agder lagdømme. I 1995 ble Eidsivating lagdømme delt i Borgarting lagdømme (sete i Oslo) og Eidsivating lagdømme (sete i Hamar).
Kommentarer (2)
skrev Harald Andreas Velsand
Hei.
I artikkelen om middelalderens lagting, står det under Borgarting følgende:
"Borgarting er et av middelalderens lagting. De øvrige lagtingene var Gulating, Frostating, Eidsivating og Hålogaland."
Hålogaland er ikke nevn som et lagting i andre tekster jeg har lest. Bør Hålogaland fjernes i denne sammenhengen?
svarte Ida Scott
Hei! Takk for kommentar. Det kan ha vært et lagting i Hålogaland seinere i middelalderen, men det blir ikke helt riktig å framstille det som et av de opprinnelige lagtinga slik som her. Jeg har derfor fjerna Hålogaland fra denne artikkelen. Hele utviklinga er forklart i artikkelen om lagting https://snl.no/lagting. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.