Benin

Benin befinner seg mellom breddegradene 6°30 nord til 12°30 nord, og lengdegradene 1° øst til 3°40 øst.

Landet har en kystlinje på rundt 120 kilometer, som møter Togo i vest og Nigeria i øst. Landet strekker seg derfra 700 kilometer nordover der det møter Burkina Faso i nordvest og avgrenses av Nigerfloden mot Niger i nordøst. Det totale landarealet er på 112,622 kvadratkilometer, litt mindre enn en tredjedel av Norge og på størrelse med Bulgaria.

Benin er relativt flatt. Langs kysten preges vegetasjonen av kokospalmer og oljepalmer. Nord for Abomey er det en blanding av skog og savanne, og lengst i nord er det bare savanne. Høyeste punkt er Mont Sokbaro, på 658 moh. som ligger i regionen Atacora, nord-vest i landet mot grensa til Togo.

Benin er et varmt land, og temperaturene i sør faller sjelden under 24 grader. Den kaldeste tiden på året er i juli, august og begynnelsen av september. Det meste av året forøvrig ligger temperaturen ofte på over 30 grader. Den høye luftfuktigheten i sør forsterker opplevelsen av tropisk varme. Lenger nord i landet blir klimaet langt tørrere, men temperaturene er også høyere.

Benin er fattig på storvilt, men elefant, løve og leopard forekommer i nord, krokodiller og flodhest i elvene. Mindre antiloper, aper, øgler og slanger er vanlige. Fuglelivet er ganske rikt.

• Les mer om Benins geografi.

Benins politisk-administrative hovedstad heter Porto Novo og ligger ved kysten nær Nigeriagrensen. Den største byen er Cotonou, som også regnes som kommersiell hovedstad. Cotonou ligger en times kjøring vest for Porto Novo.

Offisielt språk fransk, men det største lokale språket er fon (gbe), og snakkes av folkegruppen fon. Adja er det nest største språket, og folkegruppen adja er beslektet med fon. Yoruba snakkes i sørøst og mina i vest. I nord dominerer dendi, som har mange avarter og et karakteristisk syngende hilserituale. De delvis nomadiske fulaniene (alpular) snakker fulani, og det finnes i tillegge en rekke andre språk som yom/lopka, bariba og dittamari.

Der er et stort religiøst mangfold i Benin. Voudon er den tradisjonelle religionen, og oppgis fortsatt som viktigste religion av omlag en femdel av befolkningen. Katolisismen er på fremmarsj, og Afrikas største katolske seminar ligger ved katedralen i Ouidah, strategisk plassert tvers over gaten for byens Voudon Pytontempel. Pinsevennene er aktive, og det finnes en særskilt beninesisk kristen retning som kalles Celestinerne (the Celestial Church of Christ). Celestinerne er godt synlige i sine karakteristiske hvite kjoler og hodeplagg, og man ser ofte grupper av hvitkledde celestinere gjennomføre religiøse renselsessermonier på strendene. I østlige, sentrale og særlig nordlige deler av landet praktiseres islam. Det hersker harmoni og gjensidig respekt mellom de religiøse gruppene i landet.

Benins befolkning er svært fattig. Nær halvparten lever under den internasjonale fattigdomsgrensen på 1.25 dollar dagen (PPP), mens UNDP beregner at ytterligere 13 prosent er i risikosonen for å falle under denne fattigdomsgrensen.

Benin har en svært lav score på UNDP’s indeks for menneskelig utvikling (nummer 166 av 186 land), og faller ytterligere en plass når denne indeksen justeres for interne ulikheter. Landet ligger relativt sett enda lavere på indeksen for likestilling, med en 135 plass av totalt 148 land. På Unicefs ranking av land med høy barnedødelighet er Benin nummer 20 av 195. Førtito prosent av den voksne befolkningen kan lese og skrive.

• Les mer om Benins befolkning

Benin er delt inn i 12 administrative regioner. Hver region er inndelt i mellom 4 og 10 storkommuner ("communes"), med unntak av Littoral som kun omfatter Cotonou by. Kommunene er igjen inndelt i "arrondissementer", mindre geografiske områder som ofte er sentrert rundt en eller flere mindre landsbyer.

Benin er medlem av blant annet FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken og Verdens handelsorganisasjon; Afrikanske Union (AU), ECOWAS (De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap) og Cotonou-avtalen.

• Les mer om Benins politiske system og Benins forsvar.

Økonomien i Benin er lite utviklet. Jordbruk bidrar til 1/3 av BNP, og sysselsetter 70 prosent av arbeidsstyrken. Viktigste eksportvare er bomull, og viktigste handelspartner Nigeria. Landet er derfor særlig sårbart for fluktueringer i de internasjonale fibermarkedene og for interne økonomiske omskiftninger i Nigeria. Benins utvikling hemmes avkorrupsjon og nepotisme.

Nær halvparten av alle familier i Benin lever i fattigdom. Landets BNI per capita ligger på om lag 3/4 av gjennomsnittet for landene i Afrika sør for Sahara.

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Benin.

Barneskolen i Benin er 6-årig og obligatorisk fra barna er 6 år til 12 år. Mindre enn 60 prosent av barna begynner på skolen, 74 prosent av guttene, 34 prosent av jentene. Cirka 38 prosent av elevene gjennomfører grunnskolen. Den videregående skolen er 7-årig (4 + 3 år). Undervisningsspråket er fransk. Universitetet ble opprettet i Cotonou i 1970.

Analfabetisme blant voksne ble i 2002 anslått til cirka 60 prosent, derav 50 prosent menn og 75 prosent kvinner.

Benin har et forholdsvis rikt litterært liv, folketallet tatt i betraktning. En hovedgrunn til dette er trolig at Benin er blitt spart for borgerkrigene som har preget mange andre afrikanske land. Den skriftlige litteraturen er hovedsakelig på fransk, men det finnes også skriftlig litteratur på flere av de afrikanske språkene som brukes i landet.

• Les mer om Benins litteratur.

Norges engasjement i Benin har vært og er fortsatt svært begrenset.

Det fortelles gjerne lokalt at det har eksistert et dansk-norsk slavefort i byen Ouidah, sør-vest i Benin. Nyere forskning har ikke vært i stand til å bekrefte dette, og det antas at påstanden skyldes en oversettelsesfeil i eldre dokumenter. Det er derimot noe dokumentasjon av handelsvirksomhet mellom Benin og Danmark-Norge på 1700-tallet. Et dansk-norsk skip dokket i byen i 1784-1785, men det skal ha ligget ved det britiske fortet, og ikke ved en egen dansk handelsstasjon. Det finnes også andre danske handelsskipsnotater som beskriver kostnader ved slavekjøp fra Ouidah (historisk "Whydah") i dette tidsrommet.

Tidlig på 1980-tallet var det norske oljeselskapet Saga operatør ved prøveboring på Sémé-feltet ved Benins kyst. Prosjektet var mislykket og etterlot Benin med en statsgjeld til Norge på 650 millioner kroner. Norge ble av miljø- og gjeldssletteaktivister ansett som moralsk ansvarlig for både gjelden og miljøproblemer tilknyttet de rustende oljeinstallasjonene, som ble etterlatt av Saga i 1985. Benins restgjeld til Norge på 233 millioner kroner ble slettet i 2003 av regjeringen Bondevik.

I 2013 ble Shell Norge involvert i nye prøveboringsprosjekter på blokk 4 utenfor Benin, denne gangen ledet av det brasilianske selskapet Petrobras. Prosjektet beskyttes av lokale krigsskip på grunn av den tiltakende piratvirksomheten i Guineabukta.

Det tidligere norsk-svenskeide selskapet Scancem International er deleier i det lokale sementselskapet Cimbenin i Cotonou.

Norge har ikke ambassade i Benin, men Benin dekkes av den norske ambassaden i Abuja, Nigeria, samt generalkonsulat i Cotonou. Konsulære relasjoner til Benin går gjennom Benins ambassade i København, eller den norske konsulen i Oslo.

• Benins historie