ADSL er en transmisjonsmetode innen kommunikasjonsteknologi for å øke overføringskapasiteten over kobberkablene som ble bygd ut som en del av aksessnettet i telefonitjenesten.

Faktaboks

Etymologi
engelsk Asymmetric Digital Subscriber Line

ADSL utnytter de store investeringene i infrastruktur som teleoperatørene (for eksempel Telenor) la ned for å bygge ut telefoni. Telefoni benytter seg av tvunnet parkabel for overføring av signaler, og et nasjonalt nett av slike kabler ble bygd ut på 1900-tallet. ADSL gjenbruker denne infrastrukturen for å tilby Internett til sluttbrukere. På 1990 og begynnelsen av 2000-tallet var dette den mest kosteffektive måten å tilby bredbånd til Norges befolkning.

Per 2021 har tilgang til Internett via ADSL i stor grad blitt erstattet med optisk fiber og kabel-TV.

Teknisk prinsipp

ADSL

ADSL. Prinsippskisse. Man utnytter det frekvensområdet som ligger over båndet for analog telefoni eller ISDN, aller høyest frekvens til overføring til abonnenten (nedstrøms). For nærmere forklaring av figurene, se artikkelteksten.

Av /Store norske leksikon ※.

ADSL utnytter frekvensområdet som ligger over båndet som benyttes for den opprinnelige tjenesten, telefoni eller ISDN. Det etableres to kanaler for datastrømmer, én for overføring til abonnenten (nedstrøms) og én for overføring fra abonnenten (oppstrøms). Kapasiteten i de to retningene kan gjøres forskjellig (asymmetrisk), og det er ofte ønskelig med størst kapasitet nedstrøms siden systemet brukes mye til nedlasting fra Internett. Frekvensene som kan utnyttes er gitt av egenskaper for kabelen, hovedsakelig bestemt av kabellengde og kabeltype. De to datakanalene kobles inn på abonnentlinjen parallelt med telefonen. Det betyr at om det skulle være feil på ADSL-forbindelsen, så vil telefontjenesten ikke være påvirket så lenge selve kabelforbindelsen er uskadet.

Den realiserbare datahastigheten for en abonnent er avhengig av egenskapene for den kabelen som abonnenten er knyttet til, først og fremst kabeltype og lengden til sentralen.

Historikk

I Norge kom lanseringen av ADSL rett etter Telenors utrulling av ISDN nådde maksimum ved årtusenskiftet. I august 2001 hadde Norge 7000 ADSL-abonnenter. Ved utgangen av 2008 var registrert i alt rundt 930 000 bredbåndsabonnementer til private og 135 000 til bedrifter. I 2020 hadde dette antallet sunket til samlet 380 000 ADSL-abonnement. Det er forventet at Internett over ADSL som tjeneste vil avvikles i løpet av 2020-tallet og erstattes med Internett over optiske fiber eller kabel-TV, eller forskjellige former for trådløs Internett-aksess som 4G eller satellitt.

Utviklingen av fri konkurranse for teletjenester medførte at myndighetene krevde likeverdig tilgang for alle tjenesteleverandører til å bruke de bestående abonnent-linjene i telefonnettet («Local Loop Unbundling», LLUB). Det betyr at kobberkabel-nettet som Telenor bygde ut på 1900-tallet for telefoni, og som ADSL benytter seg av, må åpnes opp for bruk av andre tilbydere av ADSL enn Telenor. Rent praktisk vil en konkurrerende ADSL-tilbyder leie tilgang til dette nettet av Telenor for å tilby ADSL til sine kunder.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg